Vi bestemte oss i går at idag skulle vi ut på tur. Så idag dro vi “hjem” til min barndomsplass, Gulen. Her har vi alltid hatt familie hytte, og nylig flyttet min lillebror inn her med familien.
Det er som å komme “hjem”, her har jeg tilbrakt alle ferier som både barn og voksen. Jeg kjenner på hele kroppen at jeg er kommet hjem. Kroppen slipper alle bekymringer og hodet kobler ut. Smilet rundt munnen vokser jo nærmere vi kommer.
Så idag har vi innlosjert oss hos min bror på Haveland. Det er ikke måte på oppvartning. Stol har de lånt av min onkel borti veien, slik at jeg kunne sitte godt inne. Både middag og dessert får vi servert, og veien har de brøytet slik at jeg kom meg frem. Vi har også vært svinheldig med været, for det er rene påskestemning ute.
Isak er så glad i søskenbarna sine, så han ble så glad når vi skulle dra avgårde i dag. Men tålmodighet er en dyd, og vi hadde knapt nok kjørt 200 m før han lurte på når vi var fremme. Vi valgte å starte dagen ute med aking i bakkene når vi kom frem. Jeg ble pakket inn både her og der, og så var det bare å komme seg ut.
Det gikk i full fart til stor glede for store og små. Ungene var full i energi, og de ga på opp og ned bakkene. Men til og med de blir slitne og måtte til slutt gi tapt. Da er det ekstra godt å komme inn igjen i varmen.
Det er en utfordring å komme seg inn i huset her for rullestolen går ikke inn døra. Men hva gjør vel det når man har en sterk mann. Stakkars mann, han bærer meg fra a til å uten å klage.
Så nå skal jeg nyte min bror sine hjemmelagde kjøttkaker og rett og slett bare nyte denne dagen. Gulen i mitt 🧡…
For en flott gjeng og en super dag for dere. Lengter opp selv når jeg ser disse bildene 😉 Helt topp! 👍👍👍
Kjersti Olsen: Vi har hatt det supert 🙂