Måned: januar 2019

I dag gikk tiden fryktelig fort. Siden jeg var helt utslitt i går, valgte jeg å ligge litt utpå i dag. Så klokken ble nå 11 før jeg var oppe og klar for en ny dag. Min datter hadde legetime i dag, og jeg fikk klar beskjed om å bare være med. Så litt over 12 var jeg ute av døren. Her i huset er det ingen ” kjære mor”, og det er ingen medlidenhet å få når man er sliten. Som min datter pleier å si : ” Du gjør jo ikke annet enn å slappe av”  😂. 

Men dette er et sunnhetstegn for meg, det viser at barna takler sykdommen min veldig bra. Det er ingen her som går og lister seg rundt for å ta hensyn til meg, og godt er det! Jeg er imponert over hvor godt de egentlig har taklet denne store overgangen. Det å gå fra å ha en mor som stilte opp uansett hva, kjørte og bringte på alle aktiviteter, fant på hyggelige ting i helgene og dro barna med på fjellturer til ville protester , til å få en mor som ikke klarer noe lenger. 

Det viktigste fokuset jeg har hatt i denne prosessen er at barna skal få fortsette å være barn, leve livet på lik linje som før, få være med venner og delta på aktiviteter uten å tenke på at det går utover meg. Dette har vi lykkes med, og det er godt å se at de fortsetter å leve livet på tross av de utfordringer som jeg går igjennom. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Min datter skadet seg for noen uker siden på trening. Det var derfor vi måtte til legen i dag. Hun har gått til fysikalsk behandling en stund, men uten at dette hjalp noe særlig. Mest sannsynlig så er det nok leddbåndet som har røket. Men nå begynner min datter å bli lei. Det er fullstendig KRISE når hun ikke får utfolde seg på fotballbanen som hun pleier. Hun holder på å gå på veggene her, og jeg må innrømme at hun går meg litt på nervene om dagen   🤣. Hun kan det å irritere på seg gråstein til tider🤣

Vi får nå håpe de finner ut av det ganske raskt, og at hun kommer seg tilbake i form igjen. Før legetimen valgte vi å ta helgehandlingen, og der kom jeg over noen nydelige roser. Etter gårsdagens påkjenninger så valgte jeg å påskjønne meg en belønning fordi jeg fortjener det! Og når man ikke har en mann som kjøper blomster så må man gjøre det selv 🧡

Denne helgen blir tipp topp for vi har litt planer. I morgen er planen å dra på fotballbanen med Isak, for som han sier : ” jeg skal trene med dadda”. Så da får storesøster lære bort litt av sine fotball ferdigheter til lillebror. Etter det er vi blitt invitert på middag hos mine foreldre, raspeball står på menyen, min favoritt middag, nam nam. På søndag kommer min bror på besøk med tantebarna mine. Så jeg har mye å se frem til i helgen. 

Snakk om å irritere på seg gråstein, nå tar min datter helt av her. Ut av høyttalerne ( som til opplysning er skrudd opp på maks volum), ruver nå “ti ting” av Emir, mens hun danser rundt meg. Takk og lov for at hun har en avtale om ikke så lenge. Nå lukter det deilig middag her, så nå må jeg få av denne musikken slik at jeg får litt matro. Ønsker dere alle en fortreffelig kveld…. 

I dag var det igjen tid for ny Botox injeksjon. Jeg grugledet meg i hele går. Det er så JÆV…Vondt å ta, men utrolig godt når det er over. Så i dag startet dagen min 0800, og for meg som er vant med å ligge til 10.00, så var det tøft å stå opp to timer tidligere enn vanlig. 

Se bort i fra mine hårete legger 😂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er jo ganske så kult at litt Botox kan gjøre så store underverker. For meg fungerer dette ihvertfall optimalt. Selv om det er et smerte HELV… Å gå igjennom, så er det faktisk verdt det. Men jeg skjønner ikke de som legger seg ned frivillig for å kvitte seg med rynker, det hadde jeg ikke klart. På ultralyd bildet over ser dere muskelen min. Grunnet alle spasmene i leggene mine, så blir musklene mine fryktelig stive og harde, og det er derfor det gjør så vondt å ta disse infeksjonene.

Forestill deg at du er på trening og trener hardt. Musklene dine jobber hardt under denne økten. Men når du kommer hjem og slapper av, så slapper også musklene dine av, de får en pustepause. Mine muskler derimot slapper aldri av, de jobber hele dagen, og det er dette som er spasisitet. Dette medfører mye stivhet i kroppen, kramper og smerter. Dette hjelper Botox mot. Stoffet tvinger muskelen til å slappe av, og selv om jeg ikke blir kvitt alle spasmene, så blir det ihvertfall bedre. 

I dag har det virkelig gått i ett. Først var det Botox, så var jeg ikke før kommet hjem før det var tid for ansvarsgruppe møte. Men jeg vil heller ta alt på samme dag, enn å dele det opp på flere dager. Da blir jeg fort ferdig med det, og kan nyte de neste dagene med god samvittighet. 

Det har oppstått et nytt problem i heimen. Jeg har jo nevnt tidligere at min mann har problemer med å våkne om natten dersom det er noe. I natt våknet Isak. Jeg ligger jo nede, så jeg hører ingenting. Men min datter ligger vegg i vegg med soverommet til min mann og Isak. Han har ropt og skreket sånn på sin far i natt at min datter også våknet. Men våknet far selv?? NEI!!! Jeg vet snart ikke mine arme råd. Uansett hva man prøver å vekke han med så er det nytteløst. Jeg tar imot alle råd med takk. Her må det tenkes utenfor boksen. 

Før jeg kan ta fri resten av dagen, så har jeg litt jobb og gjøre først. Jeg må svare på noen mailer og ta noen telefoner. Det er alltids noe å ta seg til for en husmor. Men når jeg er ferdig skal jeg virkelig nyte kvelden. Jeg har allerede begynt å lade opp med “Sia” klingende ut av høytalerne her. Nyt resten av dagen folkens….. 

I dag hadde jeg egentlig planer om å sove litt utpå siden jeg må opp tidlig i morgen. Men jeg brå våknet av at det ringte på døren. Utenfor sto den alltid smilende venninnen min og lurte på om jeg ville ha besøk. Hun disket opp med både frokost, blomster og noe godt ved siden av. For en bra start på dagen😍. Så det var bare å komme seg opp og starte dagen. 

Jeg føler meg utrolig heldig som har et fantastisk nettverk rundt meg, dette er ingen selvfølge og jeg priser meg lykkelig over at det er så mange som bryr seg. Jeg skulle ønske alle hadde det sånn, alle har behov for litt medmenneskelighet og omsorg en gang i blant. Så idag har jeg startet dagen med baguett til frokost og sjokolade til dessert . 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I morgen blir det en travel dag med både ny Botox injeksjon og ansvarsgruppe møte i etterkant. Men det er ikke før i morgen, så jeg kan bare slappe av i dag og nyte tilværelsen. 

Jeg grubler så mye for tiden, og dette går utover nattesøvnen. Jeg tror vi alle har det sånn en gang i blant. Men jeg tror det er en viss forskjell på menn og kvinner her, for mens min mann nærmest sovner før han treffer puta, blir jeg liggende og glo i taket i det som føles som en evighet. Jeg misunner hans evne til å bare slå av bryteren og bare sovne. Eneste ulempen er at det er umulig å få liv i han på natta dersom det skulle være noe. Han hører verken meg eller Isak, og gjett om vi må rope, jeg tror hele nabolaget våkner av at vi roper. Men han er langt inne i drømmeland, og ber oss vente til han er “ferdig med å vaske betongbilen”. 

Jeg skulle ønske jeg hadde samme egenskap, men jeg er stikk motsatt. Har jeg mye å tenke på så bruker jeg natten til å løse problemene. Jeg våkner av den minste lyd eller bevegelse, og må ha det helt stille om jeg skal få sove. Dette byr på en del problemer ettersom jeg har en mann som snorker, det er rene torturen for meg å ligge med han ved min side. Jeg har prøvd alt, utstyre han med snorkeplaster, meg med ørepropper, truet med både det ene og andre, men uten hell. Så da var det ingen andre utveier, han måtte ut av soverommet. Så nå sover jeg bedre og har det stille og rolig, men tankene mine kan jeg ikke gjøre noe med. 

I går arbeidet jeg fælt med datamaskinen min. Jeg måtte koble skriveren opp til dataen slik at jeg kunne bruke den. Dette gikk veldig greit å få til, men skanner funksjonen var det verre med. Jeg holdt på i godt over en time, spurte guttene mine (som er veldig datakyndige) om hjelp uten at de klarte å løse det, gikk igjennom alle innstillingene uten å komme noe nærmere en løsning.

Men jeg gir meg ikke, når det gjelder sånne ting så SKAL jeg klare det. Den beste måten å lære på, er nettopp å prøve selv. Og jaggu meg, etter mye prøving og feiling fikk jeg det til!!! Det er utrolig hvor mange tekniske ting jeg har løst, kun ved å bruke øynene. Men det viktigste er den følelsen jeg får når jeg klarer noe selv, noe som ikke de andre klarte. Slik som situasjonen min er nå, avhengig av hjelp til det meste, så blir det ekstra viktig å mestre noe selv. Jeg kommer til å leve lenge på den følelsen. Nå har jeg igjen for alle de årene jeg har jobbet bak en dataskjerm. Så nå kan jeg skrive ut, skanne dokumenter og videresende det jeg har behov for. Dette kommer godt med for ” sekretæren” i husholdningen. 

Ute er det et nydelig vær, minusgrader og skyfri himmel. Rene skjære påskestemningen bortsett fra mangel på snø. En liten oppfordring fra meg, kom dere ut og nyt dagen i den friske luften. Trekk inn den deilige luften, fyll opp lungene og kjenn at du lever…..  

Vi hadde en strålende ettermiddag i går med besøk, kaker og mye latter. Mine foreldre er fantastiske besteforeldre for mine barn. De engasjerer seg i alt barna tar seg til og stiller opp uansett hva.

Det er veldig fint å se dem med Isak. De er med på leken og hiver seg ut i med liv og lyst. Isak forguder mormor og morfar. Han prater om de daglig og blir i ekstase når de kommer på besøk. Så i går måtte alle være med på leken. Det var tid for skremmeleken.

Det ble ganske så høylytt her rimelig raskt, besteforeldrene og Isak løp rundt hverandre, det var om og gjøre å skremme mest mulig. Jeg tror morfaren gikk av med seieren, der han listet seg innpå Isak og ropte BØØØ. Jeg var omringet av hylende barnefryd og nydelig barnelatter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Barnelatter må være den fineste lyden som finnes. Jeg blir varm om hjertet når jeg ser at han har det godt og koser seg. Det er også artig når disse små begynner å få humor, forstå humor og få oppleve hva som får de til å le. Jeg tar meg i å begynne å le når Isak sitter på Ipad og ser film. Midt under filmen begynner han og gapskratte og vri seg i latter. Han begynner virkelig å bli stor. 

Når barna lærer seg nye ord så blir de med ett så veslevoksne. Nå har han knekt koden på ordet “merkelig”  og ” urettferdig”. Så i går når han ikke fant leken sin så var det i følge Isak “Meget merkelig”.  Vi er nå i full gang med å avvenning av smokk, noe som ikke er så veldig populært. Men når Isak snek seg til å hente smokken, og morfaren påpekte at han var stor og måtte slutte med smokk, da kom det fra treåringen, “det er skikkelig urettferdig morfar”.

Jeg har tidligere nevnt at jeg har fantastiske naboer, og i går fikk vi enda et eksempel på det. Nabo damen kom med hjemmebakt marengskake på døren her. Hun har bakt mye til oss og har bidratt med noe til enhver anledning. Kaken var så nydelig at rubbel og bit forsvant under gårsdagens besøk. Tusen hjertelig takk, og jeg er evig takknemlig. 

I dag skal jeg bare slappe av nå på formiddagen. Kanskje det er på tide og finne seg en ny serie på Netflix som man kan følge med på. Planen er å lade opp batteriene til Isak kommer hjem fra barnehagen, for idag er det faktisk fint vær ute, og da er planen å være litt ute i ettermiddag. Frisk luft er godt både for store og små, og så får vi se, kanskje vi oppdager noen nye skatter eller noen mystiske vesener der ute. Hvem vet hva som kan skje når vi drar ut på nye eventyr….. 

De siste dagene har jeg merket at spasmene i kroppen min er blitt verre og det øker stadig på. Det å ha spasmer er en del av det å ha ALS, men jeg har MYE til tider og det kan være riktig så utmattende. 

Hver tredje måned har jeg time på Nordåstunet, der får jeg sprøytet inn Botox i leggene. For meg er dette et smerte H….. Å gå igjennom, men det hjelper meg i lengden så da er det verdt det. Når legen setter disse infeksjonene, så føles det som om musklene mine er av murstein og at legen prøver å presse nålen inn. I det øyeblikket hun sprøyter inn stoffet føles det ut som om muskelen er i ferd med å eksplodere. Stort sett må jeg ha seks injeksjoner i hver legg, og jeg puster og banner meg gjennom hele prosessen. 

Nå er det over tre måneder siden forrige gang og det merkes. Jeg stivner i hele kroppen, Får mye lettere kramper og jeg sliter med å få ut bevegelsene mine. Men jeg har ny time på torsdag, så det er bare å stålsette seg for en ny runde. 

Det er tydelig at vi er inne i influensa perioden, for nå ringte Marcus og ba på sine knær om å bli hentet siden han var dårlig. Han som aldri er syk. Som barn var han mye syk og ofte endte det med innleggelse, men etter han tok mandlene kan jeg telle på en hånd de gangene han har vært syk. 

Jeg blir heller ikke lett syk, mye takket være et godt immunforsvar. Det har aldri vært behov for noe influensa vaksine for min del, og jeg har vel innerst inne vært en liten motstander av disse vaksinene, jeg har tro på at kroppen ordner opp selv. Men nå har jeg havnet i en annen kategori gruppe, de som er alvorlig syk og mer mottakelig for sykdom. Men jeg føler meg ikke mer mottakelig, jeg skjønner jo at det er bedre å være føre var, men jeg har virkelig ikke lyst. Jeg har enda ikke tatt vaksine, tok ikke i fjor heller, men innser nå at jeg må bite i det sure eplet og bare få det overstått. Det siste jeg vil ha er lungebetennelse. 

Som vanlig på mandagene har jeg idag og hatt fysioterapi. Jeg er så heldig som har noen fantastiske fysioterapeuter, de gir så mye av seg selv og yter en service langt utover det som er forventet. I dag var jeg så heldig å få gave, pulsvarmere. Det er noe jeg lenge har tenkt på å skaffe meg, men som aldri har blitt noe til. Men nå har jeg altså fått de, og forhåpentligvis kan de bidra med litt varme. Rett før jul fikk jeg også Joystick votter, elektriske votter som man kan lade opp. De var utrolig gode og varme. Men det som var virkelig bra var at de var spesial designet for bruk til å kjøre rullestol. Det er en åpning under ene votten som joysticken går inn i, og det medfører at jeg får bedre tak og hånden ligger mer stødig rundt joysticken. Disse kan jeg virkelig anbefale og for oss med ALS er det bare å få ergoterapeuten til å søke om å få de, eller søke selv på Nav sin database. 

I kveld skal vi ha besøk av mine foreldre. Siden bursdagsbarnet hadde det så travelt i går, får vi ta familiebesøk i dag. Så det blir feiring i dag også. Det er ikke meg imot, det er alltid koselig med besøk. I dag er det et ordentlig ruskevær ute, så idag blir det bare innekos, og da passer det bra med en liten feiring med både kaker og brus…  

Tenk at det er hele 16 år siden jenta mi kom til verden. I dag skal det feires, med både kake, ballonger og god middag. Bursdagsbarnet har tilbrakt formiddagen på dugnad med fotball laget, og rakk såvidt hjemom før det var tid for trening. Så vi må bare tilpasse feiringen etter henne, sånn er det når man har travle ungdommer i hus. Det passet bra at hun måtte ut på dugnad i dag, for da fikk vi tid på oss til å ordne her hjemme. Jeg hadde 16 ballonger som skulle blåses opp og plakat som måtte ordnes. Her skulle rommet hennes dekoreres og da måtte alle mann i sving. 

Det er jo ikke hver dag man fyller 16 år, og jeg elsker å gjøre litt ekstra stas på barna på slike dager. Takk og lov for søndags åpne butikker, for det var lettere krise stemning her når vi oppdaget at ballongene ikke ble kjøpt inn i går. Men min mann hev seg rundt og skaffet ballonger. Så var det å klare å blåse de opp da, de prøvde først med bare rå lungekapasitet men uten hell. Av og til glimter min mann til, han løp i garasjen og kom opp med en luft kompressor. Glimrende. Så etter å ha utstyrt Isak med hørselsvern (høy lyd vet du), ble 16 ballonger blåst opp på rekordtid. Tenk alle de årene med barnebursdager, og alle de ballongene som jeg har slitt med å blåse opp, jeg skulle gjerne ha hatt en kompressor på den tiden. Vi har hatt mye latter og glede underveis i prosessen, det er så gøy når vi kan gjøre slike ting sammen. Resultatet ble nå bra syns jeg. 

Jakken som vi kjøpte falt i smak, så da var den verdt hver en svettedråpe under gårsdagens shopping afære. Nå kan bare kvelden komme, og etter bursdagsbarnet er ferdig på trening, skal vi kose oss med kaker og muffins. Ønsker dere alle en fin fin søndag…..  

I dag var det bare å komme seg opp av senga , for kjøpesenteret ventet.Er det noe som kan ta pusten fra meg så er det shopping. Vi fylte opp bilen med både mann, barn og assistent, så her var det bare å stålsette seg. Det begynte bra på det første kjøpesenteret for der var det lekerom som Isak kunne utfolde seg på. Så da fikk jeg og assistenten gå i fred. Men når vi ikke fant det vi skulle og måtte flytte oss over til neste kjøpesenter, da begynte problemene. 

Rullestolen min var nesten tom for batteri, den var selvfølgelig glemt å bli ladet opp kvelden før. Sånn er det når jeg ikke passer på å gi beskjed. Det er ingen andre som tenker på slike ting. Så laderen måtte vi ta med i bilen og lade opp stolen mellom slagene. Jeg var allerede irritert og småsur over at ingen andre kan ta litt ansvar, og når vi i tillegg måtte kjøre “tur” bare for å lade opp stolen min så gikk tiden i fra oss. Når jeg skal ut og handle så vil jeg gjerne ha det overstått så raskt som mulig. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Heldigvis går det bra og lade stolen i bilen, og med delvis oppladet tank var vi klar igjen. Nå var derimot Isak begynt å bli utålmodig, og allerede inne på den første butikken la han seg ned mellom reolene og sparket av seg skoene. Så der satt jeg temmelig oppgitt mens skoene fløy gjennom luften. Mannfolk er noen rare dyr ( ihvertfall min noen ganger) , for mens jeg hadde tatt ungen og bert han ut av butikken hadde jeg hatt mulighet til det, står bare min mann og ser på og syns tydeligvis at det er helt greit at han oppfører seg slik. Jeg prøvde å få han til å forstå at han måtte ta Isak før han begynte å sparke ned alt rundt seg, men det var som å snakke for døve ører. Er det en ting jeg har lært meg, så er det at med små barn handler alt om psykologi og avledning. Så det var ikke før jeg sa : ” Isak, nå skal vi snart hjem og bake kake”, at han kom seg på beina. Så det å kjøpe gave til bursdagsbarnet endte med en real maktkamp, heldigvis endte det med 1-0 til mor. 

På vei ut av butikken oppstod det et nytt problem. Isak så mormoren og morfaren på vei ned rulletrappen. Ikke rakk vi og rope på de, og vi kunne ikke løpe etter de heller. Så nå var kaoset komplett, Isak gråt og ville bare til mormor, og vi som enda hadde igjen og handle mat!! Nå var også rullestolen min begynt å tappes for strøm, så mens assistenten prøvde panisk å følge med batterinivået og Isak hylte etter mormor, var det bare å få varene i vogna rimelig kjapt. Jeg kjente svetten begynte å piple frem, og alt jeg ville var å komme meg hjem igjen rimelig fort. 

Det er rart det der, at hver gang jeg nærmer meg et senter da skjer det alltid et eller annet. Meg og kjøpesentre er absolutt ikke “meant to be”. Men vi kom oss nå helberget hjem igjen, og assistenten er nå i full gang med kakebaking. Det hele endte med latterkrampe når min mann nå nettopp ringte sin mor for å spørre etter en oppskrift, moren hører litt dårlig  så det eneste jeg hørte var min mann som sa : ” jeg har bare et kjapt spørsmål. Nei, et kjapt spørsmål, Nei, KJAPT!! JAAAA , et kjapt spørsmål!! ” Det ble ikke fulgt så kjapt det spørsmålet 🤣. Det er nå godt at vi nå når ting har roet seg at vi kan le av hele greia, men det blir nok en stund til neste gang jeg begir meg ut på et kjøpesenter igjen 😄…. 

Så var det fredag igjen og en ny helg står for døren. Jeg måtte opp tidligere enn vanlig i dag for idag skulle jeg få besøk. Det er alltid hyggelig med besøk, men det er ekstra hyggelig når man ikke har sett hverandre på en stund. I dag kom en venninne av meg, en venninne som jeg også har jobbet sammen med på Haukeland sykehus. Hun som mange av mine andre venninner er så sprudlende og blid, gir alltid mye av seg selv og er god tvers igjennom.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hun har den egenskapen at hun smiler uansett hva klokken er på døgnet, og du hører henne på lang avstand der hun går å synger i gangene. Det var ikke like enkelt å være morgengretten i hennes nærvær, bli møtt av kyss, klapp og klem tidlig på morgenen når alt du ville var å krype tilbake under dynen. Men hun klarer bestandig å få deg til å trekke på smilebåndene og trekke frem det beste i deg. Jeg var så heldig å få gave også. Hun er så kreativ, så nå har jeg fått meg hjemmelaga tøfler med bokstavene til alle familiemedlemmene sydd på. Jeg fikk også selvlaget pynt til å ha i blomsterpottene mine. Tusen takk  😍. Det er så fint å få gaver gitt fra hjertet, gaver som er brukt tid på å lage med det eneste formålet å glede noen andre. 

Jeg er nå i full gang med å planlegge bursdag. Tenk at min datter fyller hele 16 år på søndag. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg fulgte henne til sin første skoledag. Men dette innebærer at jeg har mye å se frem til i helgen. For jeg har planene klare, og planene inneholder mange ballonger, ja, MANGE ballonger, og gjett hvem som skal blåse de opp, det er ihvertfall ikke meg🤣. Så assistenten min skal få noe å bryne seg på i helgen. Her skal det både bakes og pyntes, så jeg må nok sette hele familien i sving. Det er ikke hver dag man fyller 16 år. Hun er nå i full gang med å ta moped lappen. Det gjør det enklere for henne å komme seg rundt omkring, spesielt til og fra trening. Til jul fikk hun scooter/ moped av faren, tenk å være så heldig og få lov til å gå i butikken og bare velge seg den hun vil ha. Det var ikke sånn når jeg var ung, men det er helt i orden , for hun gjør det så bra på skolen og ellers at en påskjønnelse må være greit. Men det viktigste er at hun skjønner verdien av penger, og blir takknemlig når hun får noe. Hun er også en fantastisk storesøster for Isak og bidrar alltid med hjelp om det skulle være noe. 

Det er godt denne uken har vært kort, det er bestandig en overgang fra ferie til hverdag. Tilbake på skole, barnehage og jobb, da var det nok godt med en litt myk start. Men i helgen skal vi bare kose oss og feire vår flotte datter. Nå lukter det Nachos i hele huset, enda et tegn på at det er helg, og jeg gleder meg til alle renner inn dørene her…. 

I går kveld kom angsten snikende. Det er bestandig når jeg har det virkelig bra, senker skuldrene og nyter tilværelsen at angsten inntreffer. Den kommer snikende litt etter litt, før en kald klo legger seg over brystet mitt og jeg mister pusten. Jeg var så glad i går når min datter kom hjem, og vi nøt kvelden sammen. Vi rigget oss til fremfor TVen for å se fotballkamp, hun dro sin stol tett opp i mot min stol slik at vi kunne nyte litt snacks sammen. Det er stor forskjell på gutter og jenter når det kommer til å vise følelser. Mens guttene mine kan til nød og neppe si ” glad i deg” i forbifarten på vei ut, så sier min datter det sikkert femti ganger i løpet av en time. Så da satt vi der sammen og pratet om løst og fast, mimret litt og nøt tiden.

Det er så naturlig for min datter og vise følelser for meg enten vi er ute blant folk eller bare er hjemme. Dette betyr så mye for meg, høre ord som : ” Mamma, du er verdens beste”, ” Mamma, du er fin”, ” glad i deg “, eller “vi trenger deg mamma “. Hun sier alltid også at hun er mer glad i meg enn det jeg er i henne, beklager jenta mi, den kampen taper du, for en mor sin kjærlighet for sine barn er større enn alt annet. Dette vil du kjenne på selv om du får egne barn 🧡. 

Kampen gikk mot slutten og det nærmet seg leggetid. Min datter overøste meg med klemmer og kyss før hun gikk opp på rommet sitt. Da kom det som kastet over meg, den følelsen som hadde ligget og ulmet hadde nå vokst seg stor og var klar til å komme opp til overflaten. Det tetnet seg for brystet, jeg fikk ikke puste og jeg ble varm i hele kroppen. Alle bekymringer for fremtiden veltet innover meg, jeg innså plutselig hva jeg kom til å miste når jeg en dag blir borte. Kjærligheten for og fra mine barn, alle disse gode, varme stundene med mine kjære, tryggheten om at dine kjære alltid er der vil forsvinne og jeg innså hvor mye jeg kommer til å miste. Alle disse tingene som bidrar til at jeg klarer å stå opp hver morgen og fortsette å kjempe meg igjennom dagene, alle disse samme tingene gir meg mange bekymringer og jeg vil ikke miste det. Dette er livet på godt og vondt, livet er som en berg og dal bane, fantastisk i et øyeblikk og jævlig i det neste. Men jeg elsker alt hva livet bringer med seg og jeg vil leve det så lenge jeg kan. Så nå sitter jeg her og ser på at julen blir pakket bort, og kan ikke la være å tenke på om jeg får oppleve neste jul….