Kjære Blogg.no

Det har kommet meg for øre at siden jeg verken er rosablogger og ikke har en av de mest populære bloggene, så er jeg ikke velkommen hos deg lenger kjære Blogg.no.  

Jeg har verken puppebilder, treningstips eller moteråd å tilby, men jeg har noe MYE viktigere å komme med. Verdien med livet. Min blogg er kanskje ikke den mest leste eller den mest populære, men dette bryr jeg meg ikke om kjære Blogg.no. 

Bloggen min gir meg en glede i hverdagen, den gir meg både mestringsfølelse og nytt livsmot. Den har åpnet en ny verden for meg, en mulighet til å føle meg som en del av et samfunn igjen, ditt samfunn kjære Blogg.no.  

Som ALS pasient har jeg endelig funnet en måte å dele alle mine sorger, gleder, engstelser og mine drømmer for fremtiden, takket være deg kjære Blogg.no.  

Visste du kjære Blogg.no at jeg skriver alle mine innlegg kun ved å bruke øynene? Jeg laster opp bilder, videoer og mye annet kun ved bruk av øynene mine. Alt det andre gjør på en data kan jeg også gjøre ved hjelp av øynene mine kjære Blogg.no. 

Men det er ikke bare meg dere kaster ut, vi er mange som lider samme skjebne kjære Blogg.no.  Mennesker på lik linje som meg, som ønsker å dele sine innerste tanker og sin hverdag med omverdenen. Men dette bryr du deg ikke om, for alt handler om lesertall og likerklikk for deg kjære Blogg.no.  

Vi lever i et samfunn der det blir oppfordret til mer inkludering og toleranse for sine medmennesker, men dette gjelder tydeligvis ikke i ditt samfunn kjære Blogg.no.

I ditt samfunn dreier alt seg om hvor mange følgere man har og hvor mange sideanvisninger man har hatt det siste døgnet. Jeg beklager at jeg ikke lever opp til dine forventninger kjære Blogg.no.

Men du gir oss et håp, et håp om å kanskje bli godtatt igjen, få lov til å fortsatt være en del av “gjengen” din. Vi kan søke om å være med videre, begrunne og be på våre knær om å bli godkjent på ny. Men det er ikke sikkert vi får svar, for du svarer kun de som blir godtatt og som kan leve opp til dine forventninger kjære Blogg.no. 

Jeg har hatt en kort men fin stund med deg kjære Blogg.no. Som ny oppstartet blogger fant vi raskt tonen. Alt var så enkelt med deg, og du var med på alt hva jeg fant på. Du klagde aldri når jeg måtte endre oppsett, skrifttype eller markeringer, du spilte alltid på lag kjære Blogg.no. 

Når jeg nå er i ferd med å pakke ned mine innlegg og dra, vil jeg få takke deg kjære Blogg.no. Takk for at jeg har fått være en del av ditt samfunn en liten stund. Takk for alle opplevelser og gleder du har gitt meg, takk for at du ga meg innblikk i hvordan din verden kan være, og takk for alle innlegg vi har delt sammen kjære Blogg.no.   

Nå må jeg på ny ut i nett verdenen på jakt etter en ny Blogg.no. Jeg kan bare håpe på at jeg finner noen med samme verdier som meg, noen som ikke er så overfladisk som du er blitt kjære Blogg.no. 

 Men ingen kan ta fra oss den tiden vi har delt sammen kjære Blogg.no, og jeg vil alltid huske deg som en god venn i nøden.

En venn jeg kunne gråte med, le med og dele alle mine bekymringer med. Du brydde deg aldri om hva jeg skrev på deg, du tok imot alle mine innerste tanker uten å klage. Så tusen takk kjære Blogg.no, selv om jeg vet du aldri kommer til å huske meg så vil jeg minnes deg kun med godhet. 

Farvel kjære Blogg.no…..    

  

2 kommentarer
    1. Du må IKKE slutte å blogge. Veldig interessant og spennende å følge deg når du skriver så ekte og åpenhjertelig. De som har bestemt dette må ta seg en laaaaaang tenkepause og la alle som vil få lov til å blogge. Håper inderlig at du ikke gir opp med det første – og kjenner jeg deg rett så gjør du nok ikke det ❤️😘❤️

    2. Kjersti Olsen m.fl.:Da kjenner du meg helt rett 🙂 For jeg gir meg ikke, jeg må bare finne meg en annen plattform der jeg kan fortsette bloggen min. Tusen takk for fine ord.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg