Da var jeg oppe og gikk igjen, takket være rask tilbakemelding fra support avdelingen. Så den helgen som begynte litt dårlig, fikk en god avslutning ihvertfall. 

I dag var det igjen tid for en ny treningsøkt på Nordås. Men idag hadde jeg med meg selskap. Min venninne som er på besøk var også med, og ble raskt utnevnt til kameramann. Så i dag ble det filmet opp og ned i mente. 

Ulempen nå er at jeg venter den månedlige. Det er noe forbaska dritt, og disse hormonene påvirker meg heller dårlig kan du si. Det er urettferdig i seg selv å bli rammet av ALS, men jeg kunne nå få slippe unna menstruasjonen i det minste. Det begynner å føles som en dårlig spøk hele greiene. 

Det verste er smertene er i kroppen som øker på når jeg har den. Omtrent to uker før den kommer begynner kroppen og hangle. Spasmene øker på, smertene i alle ledd blir nesten uholdbare, og krampene i beina inntreffer hardt og brutalt. Men jeg biter tennene sammen, hiver innpå både paracet og Ibux, for ingenting skal få ødelegge for dette oppholdet. 

Denne gangen har jeg også valgt å benytte meg av basseng tilbudet de har. Normalt sett så blir jeg fryktelig sliten av å være i bassenget, selv om det gjør underverker for kroppen. Men denne gangen fikk jeg lov og bade på fredagene ( enda de egentlig ikke har basseng dag på fredagene), som passer meg bra, for da har jeg helgen til å hente meg inn igjen . 

Oppvarmet basseng er bare helt fantastisk. Det gjør kroppen godt å få være i det deilige varme vannet. Jeg tror assistenten gleder seg også, for hun skal nemlig være med , det er litt kjekt for dem og å få være med på en litt annerledes hverdag.

 

Det var heldigvis en rolig start på uken i dag. Jeg hadde bare en time med trening så var jeg ferdig for dagen. Derfor passet det bra og ha med meg selskap. Så etter treningen koste vi oss med lunsj på rommet før vi dro hjem. Det er også et nydelig vær ute med sol og skyfri himmel, og da føles det med en gang litt lettere å være til. 

Jeg må innrømme at idag har jeg vært en smule egoistisk. Jeg har valgt middag kun etter min egen smak, så i dag blir det Wok til middag. De fleste i familien spiser det bortsett fra min litt kresne datter. Hun og Isak får spise kjøtt og ris om ikke noe annet frister, men Wok blir det uansett. 

Jeg sitter nå med varmepose på føttene for å prøve å få varmen i meg igjen. Det skal ikke mange minuttene til utendørs før jeg blir kald. Jeg skjønner ikke hvordan barna klarer det, Isak var ute i seks timer i går og like fornøyd når han kom inn igjen. Men så lenge de har varme klær og gøyale aktiviteter som holder de gående, så er det ingenting som kan stoppe dem. 

Nå skal jeg spise middag, den egoistiske Wok blandingen min, så håper jeg dere får en fin ettermiddag. God middag…. 

Det er søndag og ute laver det fortsatt ned med snø. Helt fantastisk spør du meg. Det er liksom ikke ordentlig vinter før snøen kommer og dekker bakken med sitt hvite teppe.

Jeg sov lenge Idag, faktisk helt til kl. 11, og gjett om det var deilig. Jeg hadde tydeligvis behov litt ekstra søvn, det har jo vært noen travle dager i det siste. Det er viktig å prøve og hente seg inn i helgene slik at jeg er klar for en ny uke med trening.

I går kveld kom venninnen min. Det blir bestandig liv i huset når hun kommer. Latteren hennes runger i hvert et rom, og hennes gode humør smitter over på oss andre. Men det er også godt å få dele tanker, frustrasjoner og hverdagslige øyeblikk med en god venninne, men jeg vet ikke om min mann er like “happy”, for nå har han to kvinnfolk rundt seg som både strammer han opp og forteller hvor “kosten” skal stå 😂.

Det er rolig i huset nå. Min datter dro tidlig ut i morges for å delta på dugnad med fotball laget. Det blir en lang dag for henne, og det irriterer meg at jeg ikke kan bidra. Men jeg får heller gi henne ekstra oppmerksomhet når hun kommer hjem.

Isak gikk ut med pappaen før jeg sto opp og er fortsatt ute. Det bor to jevngamle barn borti gaten som han også går i barnehage med, så jeg kan tenke meg at de koser seg i snøværet. Han har bare godt av og være ute, energinivået hans er temmelig høyt for tiden, så det er bare bra at han får brukt kroppen sin litt.

De to eldste guttene mine har jeg nesten ikke sett snurten av i helgen. Eldstemann har ikke vært hjemme og er nok opptatt med egne ting. Den nest eldste har vært opptatt med kamerater hele helgen, ja, selvfølgelig jenter også 😊. Det er helt andre bekymringer når de blir eldre, drikker de for mye, hvem er de med og kommer de seg trygt hjem igjen. Uansett hvor mye jeg prøver å forhøre meg med de før de går ut, så vet jo jeg utifra egne erfaringer, man forteller ikke sine foreldre alt, heller minst mulig vil jeg si.

Men jeg kan bare håpe på at de oppfører seg og at de holder seg unna bråk, og det har nå gått bra til nå. En mor slutter aldri og bekymre seg, men det er nok litt verre for meg siden jeg ikke kan gjøre noe fra eller til om noe skjer. Jeg ligger ofte våken på natta når jeg vet de er ute, og lytter etter ytterdøren som låses opp, skoene som blir sparket av, først da får jeg sove godt.

Nå kom det en liten gutt inn igjen, rød i kinnene og tydelig fornøyd hoppet han rett i kaptein Sabeltann utstyret og er klar for å gi mamma litt aktivitet. Så da er det bare å hive seg med i leken litt før middag.Håper dere får tid til litt avslapping og kan nyte denne søndagen.Fortsatt god helg….

Denne lørdagen har jeg mye å se frem til. Jeg venter besøk av min kjære venninne som skal være her noen dager. Det er alltid koselig å ha henne på besøk. Vi har mye å skravle om og jeg setter stor pris på ha henne her.

Ute har det lavet ned med snø, og håpet er at det ihvertfall kan ligge gjennom helgen. Så idag startet jeg dagen med å gå ut en tur. Isak var veldig bestemt på at mamma måtte være med ut og se på når han tok bakken fatt med akebrett. Og når Isak har bestemt noe, så blir det som oftest sånn.

Det er koselig å se hvor mye glede den snøen gir han, men jeg kjenner på savnet etter å utfolde meg sammen med han. Jeg skulle ha gitt mye for å få lov til å hjelpe han i bakkene og renne på akebrett sammen med han. Kanskje få lage snømann, snølykt og legge seg ned sammen med han slik at vi kunne lage snøengler sammen.

Jeg må innrømme at på dager som denne, savner jeg og være en frisk mamma. Livet til Isak ville vært helt annerledes om jeg hadde vært frisk. Heldigvis er han ikke vant med noe annet, og for han så er det helt normalt at jeg sitter i rullestol. Men jeg merker at han begynner skjønne litt etter litt at det kanskje ikke er helt normalt. For når vi ser på gamle bilder fra da han var baby, så sier han plutselig ” der kunne mamma gå “, eller ” der virket armene dine mamma “, og da prøver jeg å forklare etter beste evne.

Men hvordan forklarer du en treåring, som etter hans oppfatning så kan doktoren fikse alt, at mamma ikke kommer til å bli frisk, og at doktoren ikke kan fikse meg? Jeg synes dette er svært vanskelig, for når jeg sier at jeg er syk så blir hans løsning at da må jeg til doktoren så blir alt bra. Så derfor har jeg begynt å bruke andre ord, som at beina mine ikke virker lengre, og det virker som om han slår seg til ro med det enn så lenge.

Jeg husker det var en femåring en gang som spurte meg hvorfor jeg ikke kunne gå, men det var lettere å forklare det for han. Jeg spurte om han hadde en bil hjemme som gikk på batteri, jooo, sa han, han hadde mange leker som gikk på batteri. Så da spurte jeg hva som skjedde med lekene når batteriene ikke virket lengre?? Jo, da virket ikke lekene, og de måtte kjøpe nye batterier. Ja, sa jeg, litt sånn er det med meg og. Mine batterier er nesten brukt opp og det finnes ikke nye. Men det er noen som jobber med å prøve å finne opp nye batterier, men foreløpig har de ikke klart å finne opp noen som passer.

Jeg så på hele gutten at han forsto, det var akkurat som det gikk opp et lys for han.Men så kom det et spørsmål jeg ikke hadde forutsett, for med sørgmodige øyne spurte han forsiktig : ” hva skjer når batteriene er helt brukt opp, dør du da”? Jeg ble litt paff, og jeg vil jo være så ærlig som mulig, men jeg vil jo ikke knuse hjertet til gutten heller, så da sa jeg : ja da dør jeg, men jeg håper jo at de finner nye batterier før det skjer. Og da ble han litt glad igjen, og mente at jeg fikk nok nye batterier etterhvert.

Barn er herlige, åpne og ærlige. Det får jeg bevis på hver dag gjennom Isak. De sier ting rett ut og legger ikke skjul på noe. Det er nettopp dette som er så fantastisk med barn, og det bidrar til mye latter og gledelige øyeblikk når de begynner å lire av seg. Men de kan også gi deg noe å gruble over og mye ettertanke når de begynner å filosofere over livets underligheter.

Nå hører jeg naboen er i full gang med å måke oppkjørselen vår med traktoren sin, snille naboene våre! Så nå skal vi begynne å gjøre klart til både gjester og middag her. Kos dere videre….

Som dere sikkert har fått med dere så har jeg litt tekniske problemer med bloggen min for tiden. Men jeg legger ut nye innlegg , så håper jeg at innleggene er leselig. Bilder får jeg ikke lagt ut, så dette må jeg vente med. Men jeg tenker at en oppdatering er bedre enn ingenting.
Fredag var det igjen tid for Nordås. Men denne morgenen kjente jeg at jeg var spent på hva dagen ville bringe. For det første var det kommet en del snø her, så første utfordring var å komme seg ned bakken.

Ned er ikke det verste, men vi lurte litt på om vi kom oss opp igjen senere på dagen. Jeg skulle egentlig få levert en ny rullestol tidligere i uken, men på grunn av et lett snøfall natten før så turde de ikke å kjøre opp. Men da var jo bakkene nesten bar, og jeg skjønte ikke problemet.

Når assistenten min kom seg opp og ned med sin gamle bil, så må man forvente at store mannfolk klarer det samme.
Men med dette snøværet som har kommet nå i ettertid, så får jeg vel ikke rullestolen før til våren igjen.

I dag var det tid for å måle utholdenheten og styrken i beina på Nordås. Jeg var fryktelig spent på hvor langt jeg klarte å gå med hjelp av “Trammen”, for jeg har brukt den fryktelig lite siden sommeren. Etter litt klabb og babb fikk de meg på plass og det var bare å begynne å gå.
Overraskelsen og gleden var stor når jeg kjente at dette gikk bra. Jeg gikk lenger enn hva jeg hadde forventet og ikke ble jeg sliten heller. For en fantastisk følelse.!!

Det var så deilig å kjenne at jeg fikk brukt kroppen min litt, kjenne at styrken i beina er den samme, og at utholdenheten min er det ingenting å si på. For når fysioterapeuten spurte gjentatte ganger om jeg trengte en pause og svaret mitt bestandig var nei, så skjønte jeg at jeg klarer mer enn hva jeg tror.

Dette ga meg en stor mestringsfølelse og jeg følte jeg var klar for å erobre verden. Men mest av alt var jeg lettet, lettet over at sykdommen holder seg stabil, og at jeg fortsatt klarer å forflytte og bevege meg for egen maskin, men med litt hjelp da. For dette betyr at jeg slipper å bruke verken heis eller rullestol inne. Bilder og video får jeg legge ut senere når bloggen min er i orden igjen.

Så var det tid for hjemturen. Så etter at vi hadde hentet Isak i barnehagen, visste vi at nå måtte bakken erobres. Assistenten min følte hun skulle ta oppkjøring på nytt, og var fryktelig spent på hvordan dette skulle gå.

Så etter å ha fått instruksjoner om å begynne bakken i første gir, var det bare å sette i gang. Vi gled litt i begynnelsen av bakken for der var det is under snøen, men resten av bakken gikk som en drøm. Vi måtte le litt av mannen fra kommunen som tidligere i uken ikke turte å prøve engang, og konkluderte med at “Girlpower” er og blir uslåelig. Flinke assistenten min som tar enhver utfordring på strak arm.

Men overraskelsene sluttet ikke der, for hva var det som møtte meg når vi kom opp til huset?? Jo, min datter som var i full gang med å måke veien slik at jeg lettere skulle komme meg frem med rullestolen. Snille, skjønne jenta mi som alltid er så omtenksom. Dette var også til stor glede for Isak, som heiv seg ut av bilen og var klar til å hjelpe.

Så etter at de to hadde måkt fri passasje, var det ingen sak for mor selv å komme seg inn.
Det hele endte med en liten snøball krig, der jeg selvfølgelig var målet. Så både jeg og gangen var full i snø når vi først kom oss inn.

Resten av kvelden var det bare avslapping med fredags Taco og ” The Voice” på TVen. Så etter en begivenhetsrik dag i går, har jeg sovet veldig godt i natt. Håper dere og hadde en fin fredagskveld….

Beklager folkens, idag blir det ingen innlegg. Jeg har så mange tekniske problemer på bloggen min at jeg får verken lastet opp bilder eller gjort noe annet. Jeg har kontaktet support avdelingen, men tror neppe jeg får svar i helgen. Jeg som hadde gledet meg til å dele dagen min med dere, men sånn er det bare noen ganger. Håper det ordner seg fort, så kommer jeg sterkt tilbake med flere innlegg. God helg til dere alle 😊

I dag var endelig dagen der, første dagen av et nytt opphold på Nordås. Nå er det hele 6 måneder siden sist jeg var der, så jeg kjente at nå var det virkelig på tide med et nytt opphold. Jeg velger å pendle frem og tilbake hver dag, mest på grunn av barna, men også fordi jeg synes det er godt å få tilbringe ettermiddagen og kvelden hjemme med mine kjære. 

 

Det er så godt og trygt å være på Nordås. Atmosfæren der oppe strømmer i mot deg i det du går inn dørene der. En atmosfære av varme og godhet. De fantastiske menneskene som jobber der gjør alt for at du skal ha det best mulig under oppholdet. 

Det er faktisk tredje året mitt nå med rehabilitering. Så jeg er blitt godt kjent med mange av de som jobber der. Det er nesten som å hilse på gamle venner når jeg kommer for et nytt opphold. Men det er ikke bare menneskene som jobber der som bidrar til et bra opphold. Nordås ligger i fantastiske omgivelser med en flott utsikt og et stort uteområde. 

I dag startet oppholdet med å legge en plan fremover. Jeg har fått et opphold på tre uker, så da er det om og gjøre å prøve å få mest mulig ut av tiden min der. Planen denne gangen er å prøve å få til mest mulig gåtrening ved bruk av et hjelpemiddel som heter Tram. Jeg kommer til å legge ut bilder av dette i morgen. 

Det vil også bli trening i både sittende og stående. Jeg blir jo selvfølgelig sliten etter en slik økt, men det jeg merker etter noen dager, er at energinivået mitt øker og utholdenheten min blir bedre. Denne gangen skal jeg også prioritere å være i bassenget en gang i uken.

Oppvarmet basseng gjør underverker for den stive kroppen min. Det er også lettere å tøye leddene i det varme vannet, smertene som jeg normalt har under tøyning blir borte når jeg tøyer i vannet. Hadde jeg hatt muligheten til det, så hadde jeg bygd basseng i kjelleren. Det hadde vært noe du! 

Som du ser av bildene, så er det ingenting i veien med treningstøyet  😄. Før jeg ble syk så trente jeg opptil fem ganger i uken, og var det noe jeg kunne bruke penger på så var det nettopp treningsklær. Så jeg har skapet fullt, en tights til hver anledning😂. 

Nå begynner barna og ramle inn dørene her, sultne etter en lang dag. I dag står det lasagne på menyen. Resten av ettermiddagen blir det bare avslapping for min del, men jeg må nok ha litt krefter til litt lek og moro, så får vi se om vi må ” slukke noen branner” eller” fange noen tyver” i løpet av kvelden, det blir opp til min skjønne Isak…. 

  

Reklame | Freska.no

I dag skal vi ha stor rengjøring  hjemme. Siden jeg begynner på Nordås i morgen, så blir det ekstra travelt og lite tid til husholdning fremover som det å vaske huset. Når jeg først ble syk, tidlig i forløpet mens jeg ennå var litt oppegående valgte vi å ansette et privat firma som tok seg av husvasken. 

Jeg fikk gjennom kommunen tilbud om hjemmehjelp, men dette fungerte ikke her i huset, og dyrt var det og, ihvertfall i forhold til den dårlige jobben de gjorde. Men når vi gikk over til privat rengjøring ble det tatt hånd om kan du tro. 

Jeg trodde jeg var flink å vaske, men når dette firmaet kom på banen, skjønte jeg at måtte ha sovet i rengjørings timen hos mamma. Et renere hus skal du lete lenge etter, det luktet rent i hele huset , det var akkurat som om hele huset var pusset opp på nytt. Ikke visste jeg at veggene mine var sååå hvite, eller at speilet mitt kunne bli så glinsende rent. Når til og med gubben var redd for å gå inn i huset, i fare for å skitne noe til, så kan man si at det var verdt pengene.  

Så om du er lei av å bruke tid på rengjøring, og har pengene til det, kan jeg virkelig anbefale firmaet Freska. 

I dag regner det kattunger ute, all den fine snøen som kom er vasket bort. Heldigvis fikk Isak utfolde seg i den snøen som kom, det var kjekt for store og små så lenge det varte. Det er bare så synd at det ikke kan få ligge litt når den først kommer. 

Hver dag tar jeg meg i å glede meg til Isak kommer hjem fra barnehagen. Da er det tid for litt mammakos. Han elsker å leke med meg, selv om jeg ikke kan delta i leken på samme måte som de som er fullt funksjonelle , så gjør det ingenting for han. 

Han er så flink til å tilpasse leken etter mine forhold,  så igår var det tid for å leke politi og røver med en liten vri. Isak sa så fint :” Mamma, du skal være politimester og jeg politi betjent, jeg kan løpe etter tyvene så slipper du “. Hjertet mitt smeltet helt, og jeg innså at det er oppmerksomheten min som er det viktigste jeg kan bidra med. 

Resten av dagen skal jeg bare lade batteriene mine slik at jeg er klar til i morgen. Jeg begynte på en ny serie i går, “The truth about the Harry Quebert affair”. Den var virkelig bra og kjenner jeg meg selv rett, så har jeg vel sett den ferdig i løpet av dagen. Jeg håper dagen bringer dere bare gode ting og så blogges vi snart igjen….. 

 

Dagen i går var en fin dag, men den holdt på å ende katastrofalt. Etter å ha gledet seg til middag , luktet på pinnekjøttet hele dagen, var det på tide å innta herligheten. Men midt under middagen brant jeg hendene mine så innmari. 

Du må ikke spørre hvordan eller hvorfor, for det er bare så dumt at det er ikke verdt å nevne. Men jeg fikk hele pinnekjøtt kasserollen plassert opp på hendene mine, og den var varm, fryktelig varm!! Heldigvis gikk det etter forholdene bra, men fy så vondt det var. 

Vi fikk nå heldigvis avkjølt det ganske raskt og smurt meg inn med brann salve, men jeg våknet opp i dag med en liten blemme på ene hånden. Det gjør heldigvis ikke vondt lengre, og takk og lov for at det ikke gikk verre. Det er så fort gjort , i et lite ubetenktsomt øyeblikk så slår katastrofen ned. 

I dag skulle jeg egentlig ha besøk, men på grunn av snøen som kom i går så ble det utsatt. Vi har noen fryktelig bratte bakker opp til nabolaget her, så det er en utfordring å komme seg opp her når snøen legger seg. Men vi får ha det til gode, det kommer nok flere muligheter. 

Jeg har mye å se frem til framover. I går fikk jeg melding fra en av mine beste venninne om at hun trengte en husmor ferie. Det er nærmest blitt en tradisjon at hun kommer hit noen dager to ganger i året, og det er bestandig koselig å ha henne på besøk. Fordelen med å ha assistenter, er at gjestene mine kan slappe helt av når de er her, for alt blir ordnet rundt oss. 

På torsdag starter også et nytt opphold på Nordås. Selv om jeg utmerket godt vet at det blir slitsomt, så ser jeg frem til å få brukt kroppen min litt. Denne gangen ligger fokuseringen på å opprettholde gå funksjonen og styrken i beina. Så det blir spennende å se hvor mye jeg faktisk klarer. Jeg lover å ta mye bilder, og kanskje vi får til en video snutt også  😊. 

Jeg koser meg fremfor TVen for tiden. Det er så mange gode programmer som er begynt. Noen nye, og noen gamle men med nye sesonger. Et nytt program som traff meg rett i hjertet var :”Det jeg ikke fikk sagt” med Solveig Kloppen. En mer ærlig serie skal du lete lenge etter, men det belyser også noen viktige temaer, døden, og det å være pårørende og fortsette livet etter at noen du har kjær går bort. 

Døden er et vanskelig samtale emne, fortsatt er det nærmest tabubelagt og prate om døden. Jeg opplever dette til stadighet. Når jeg ble alvorlig syk, så begynte jeg automatisk og “rydde”. Prøve å gjøre de mest praktiske tingene mens jeg fortsatt er her. 

Planlegge min egen begravelse er en av de tingene. I begynnelsen var jo dette veldig tøft, men etter som tiden har gått så faller det mer og mer naturlig for meg å gjøre det. Jeg har prøvd å nevne ulike ting for familien og venner, som hvilke sanger jeg ønsker i kirken osv, men det er for tøft for dem og prate om det. Så derfor velger jeg å skrive alt ned slik at det blir enklere for dem når dagen kommer. 

Men det er andre ting også. Passord på alle ulike nett forum, kontoer som må avsluttes, testamente og brev som jeg ønsker å skrive til mine kjære. Jeg vil ikke ha noe usagt når jeg en dag forlater denne verdenen. Dette er viktig for meg, og noe egentlig alle burde tenke over uavhengig av hvilken fase man er i livet. 

Faktisk så føler jeg at det blir enklere å leve livet når jeg har tenkt igjennom alle disse tingene. Det blir lettere å leve i nuet når jeg vet at ting er i orden for mine etterlatte. Jeg vil gå så langt å si at for meg er dette en befrielse. 

Jeg har så mye på hjertet for tiden, men tror jeg må avslutte for denne gang. Hvis ikke blir dette innlegget fryktelig langt. Men det kommer en dag i morgen også, som Alf Prøysen sang, “Med blanke ark og fargestifter tel”.... 

 

Som dere sikkert har forstått så velger jeg å fokusere på de positive sidene som livet har å by på. Dette betyr jo ikke at jeg aldri har dårlige dager, men jeg prøver å skape positive øyeblikk, fokusere på de små tingene som gir meg glede når alt egentlig føles håpløst. 

Dette er noe alle mennesker kan lære seg bare man ønsker det selv. Vi er vår egen “Herre” i vårt eget liv. Det er kun deg selv som kan skape forandring i ditt eget liv, du har selv ansvaret for hvordan ditt liv skal leves, og hva du velger å bruke tiden din på. 

Når dagen din føles dritt, og du føler alt går i mot deg, da må du finne den lille tingen som virker som den skal og fokusere på den. Jeg satt her en dag og hadde en skikkelig drittdag. Ingenting gikk som det skulle og alt føltes så meningsløst. 

Når man har det sånn så begynner hjernen og krisemaksimere alt som skjer rundt deg, ihvertfall er det sånn for meg. Det “baller” bare på seg med ting som kan gå galt, og man havner i en dårlig sirkel. 

Men tilbake til min “drittdag”. Akkurat den dagen føltes det som om hele universitet var imot meg. Trygden min kom ikke inn som vanlig, hvilestolen min sluttet brått og virke, favoritt pålegget mitt hadde noen spist opp og jeg hadde dataproblemer. 

I det hele og det store, små bagateller som klarte å ødelegge en hel dag. Så når jeg satt der og bannet fremfor datamaskinen som ikke ville lystre, fikk jeg en liten åpenbaring. For jeg tar meg i å fortsette å være forbanna etter at tingene begynner å virke igjen, og jeg tenker ” hva blir det neste som går galt”. Akkurat der og da skjønte jeg at her måtte jeg endre tankegangen. 

Så da prøvde jeg febrilsk å finne små ting som jeg kunne fokusere på, som at assistenten fikk opp syltetøy lokket som hun hadde arbeidet sånn med , eller at den genseren til Isak  som vi hadde lett etter i dagesvis plutselig dukket opp igjen. 

Og der og da skjedde det noe, alt begynte å ordne seg. Trygda kom inn på konto, reperatøren ringte plutselig og sa at kom og fikset stolen og datamaskinen min klarte jeg mirakuløst og ordne. Jeg har stor tro på at hvordan vi tenker preger oss i hvordan vi lever livene våres. Så prøv å finne små ting som kan endre tankegangen DIN neste gang det stormer som verst, kanskje blir du og overrasket. 

I går hadde vi besøk av mine nydelige tantebarn. Isak ble så glad når de kom og han hadde gledet seg hele dagen. Det er fint at de er noenlunde jevngamle, for de har mye glede av hverandre når de først møtes. Jeg var til og med så heldig å få tegning i gave fra det eldste tantebarnet mitt🧡.

 

Når man snakker om å velge det gode i livet, gjett hva vi skal ha til middag i dag?? Det lukter jul i hele huset her, for vi starter denne uken med Pinnekjøtt!! For en perfekt måte å starte en uke på, eller?? Det har til og med snødd så mye ute at i ettermiddag kan Isak renne på akebrett. Hvem sa at mandager var kjedelige og grå?? Ikke meg ihvertfall…. 

Først må jeg begynne dette innlegget med å takke dere som følger meg. Etter gårsdagens innlegg har jeg fått så mange fine og flotte tilbakemeldinger både her, privat og på Facebook. Det er tydeligvis ikke bare meg som har irritert meg over omleggingen til Blogg.no. Jeg blir helt rørt over alle de fine ordene dere skriver, og det betyr så mye for meg å høre at det jeg skriver berører dere på en eller annen måte. Tusen takk til dere alle 🧡. 

Det har vært en god helg for meg og mine. En helg med mange aktiviteter og fine stunder. Denne helgen har vi vært samlet alle ettersom eldste gutten også valgte å komme hjem. 

Vi prøver febrilsk og venne Isak av med bleier, noe som ikke er den enkleste saken i verden. Lokkemiddelet denne helgen var det storesøster selv som oppfordret til. ” Hvis du går på do, så skal vi gå og trene fotball Isak “. 

Da fikk pipen en annen lyd kan du tro. På et øyeblikk var bleien kommet av og doskålen inntatt. Men vi har nok enda en lang vei å gå, for som Isak sier: ” jeg vil være liten, og ikke stor”. Men vi får nå bare fortsette å prøve med jevne mellomrom. Han fikk seg ihvertfall en fin stund på fotballbanen. 

Den fødte keeper?? 

“Dadda”  er helten. 

Fotball er virkelig tingen, kanskje ikke så rart når man har en storesøster som lever og ånder for sporten. Det er gøy å se hvordan Isak gir alt på banen, treningen tar han på ramme alvor 😂. 

Han var rimelig utslitt etter økten, og da var det ekstra godt å komme hjem igjen. Tror nok storesøster må belage seg på flere treningsøkter med “poden”, for dette ga mersmak. 

Etter å ha hvilt oss en stund var vi veldig klare for middagsmat. Vi var jo så heldig å bli invitert bort på middag. Jeg har gått litt ned i vekt den siste tiden. Skjønner egentlig ikke hvorfor, for spiser gjør jeg virkelig. 

Jeg er heldig som ikke har fått problemer med svelge funksjonen enda, så jeg kan fortsette å spise alt jeg har lyst på. Og er det noe som gir meg livsglede så er det nettopp gode matopplevelser. 

Jeg ønsket meg raspeball og pinnekjøtt til middag, og mine fantastiske foreldre disket opp som vanlig. Det er bestandig godt å få komme til duk og dekket bord, og slippe å måtte planlegge middag selv. Og av en eller annen grunn så smaker maten bedre når det er andre som lager den. 

Kvelden i går ble avsluttet med filmkveld. Jeg må prøve å samle barna rundt meg så ofte som mulig. Meg og Marcus hadde en liten tradisjon før jeg ble syk. Vi gikk alltid på kino rett før jul og så på “Hobbiten”. Jeg prøvde alltid å få til litt alenetid med hvert av barna, og dette var noe av det som jeg og Marcus likte å gjøre. 

Så da ble det “Hobbiten” som ble filmen i går. Det er bestandig godt når vi samles, det trenger ikke å skje så fryktelig mye, det viktigste er å tilbringe tiden sammen. Så det var en perfekt avslutning på dagen. 

Men helgen er heldigvis ikke over enda. Nå venter vi på besøk av min bror og tantebarna mine. Isak går bare rundt og tripper her, og holder på å gå ut av sitt gode skinn her stakkar. Så nå tror jeg vi tar oss en tur ut mens vi venter på besøket. Nyt denne søndagen alle dere herlige mennesker der ute……