Hvorfor?

Categories Blogg

Jeg har nesten ikke sovet i natt, uroen kom over meg med en gang jeg la meg i går.
Livet mitt er blitt en kamp, og i dag måtte jeg møte min største frykt.
Jeg hadde fått tannlege time for å sjekke tennene mine, og jeg burde ha skjønt at det ikke ville bli enkelt. Eller kanskje det var nettopp det jeg følte på i natt, og at det var derfor jeg ikke fikk sove.

Jeg har hatt tannlegeskrekk i mange år nå, og det ble ikke akkurat bedre etter jeg fikk ALS.
Det er så lite som skal til før kroppen min reagerer, og stress er den verste påkjenningen for meg. Jeg kjente det med en gang jeg våknet i dag, angsten hadde grepet taket.
Bilturen ned var et mareritt, og minuttene på venterommet var enda verre.

Det første jeg måtte gjøre var å ta bilder, og bare det fikk svetten til å renne.
Etter to runder med bilde taking kunne jeg rulle inn til tannlegen, og det var da jeg fikk beskjed om at min faste tannlege var syk. Det gjorde alt verre for meg, for jeg trenger å føle meg trygg. Lite etter fikk jeg beskjed om hva som måtte gjøres, og det var da tårene kom.

Det viste seg at de må trekke to tenner, og den ene sitter så langt fremme at det vil vises.
I tillegg sitter begge tennene på høyre side, og med to tenner mindre på den siden vil det bli vanskeligere for meg å spise. Men det var først når jeg spurte om det ikke ville bli vanskelig å tygge at jeg virkelig ble fortvilet, for svaret deres sa alt.

Hadde jeg vært frisk så tror jeg neppe jeg ville fått det samme svaret, så det ble helt tydelig at de mente jeg skulle gå tannløs resten av tiden jeg har igjen.
“Du må bare venne deg til å tygge på andre siden” var svaret jeg fikk, og det var da jeg bestemte meg for å dra hjem uten å gjøre noe.

Jeg sliter nok med å takle at kroppen min forfaller, og nå må jeg slutte å smile også. Jeg er ikke så veldig forfengelig akkurat, men dette blir mye selv for meg. Jeg har fått ny time etter påske, og nå sitter jeg her med tusen spørsmål. Ikke vet jeg om jeg klarer å gjennomføre prosedyren, og ikke vet jeg om jeg klarer å se meg i speilet etterpå. Jeg skal kanskje dø, men jeg vil gjerne føle meg vel nok til å smile den tiden jeg har igjen…

 

9 kommentarer

9 thoughts on “Hvorfor?

  1. Kjære Vivian, alt du må tåle. Finner ikke ord, men vit at du rører meg og setter ting i perspektiv ❤️. Styrkeklem

  2. Jeg er sikker på at smilet blir like (eller mer?) sjarmerende med et lite hull i rekken! (Jeg skjønner at du føler som du gjør, men tror det blir bedre enn du frykter) – og kanskje de også klarer å gi deg en erstatning som fungerer (vet ikke om det evt er medisinske grunner til at det kan være problematisk å sette inn bro eller implantat for deg)
    Og skjønner definitivt at det var en fæl tur og en fæl beskjed – og at du selvsagt gruer deg til selve trekkingen 🙁
    Stor klem!

  3. Liker ikke tannlegen jeg heller, var innom en tur i fjor og ble fortalt jeg måtte borre to tenner.

    Han var veldig på å gjøre det med en gang, jeg sa jeg ville ta kontakt igjen.

    Det ble det aldri noe av.

    klem til deg 💜

  4. Hei. Det finnes veldig mange muligheter i dag så dette hørtes ikke helt gjennomtenkt ut av tannlegen. Kan du be en annen tannlege gjøre en ny vurdering? Skjønner godt du syns det er urettferdig å ikke få være med å gjøre en vurdering i forhold til ulike alternativer! Klem sendes din vei

  5. De sa hva’ffor’no?? 😲At det liksom skulle være greit for ei 40-something dame å gå rundt med manglende tenner forran i munnen!?
    Det er uten å overdrive noe av det mest respektløse jeg har hørt i mitt liv!! 🤬

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *