Jeg sitter her helt rørt. Rørt til tårer over alle de fine tilbakemeldinger jeg har fått det siste døgnet. Det er så mange nydelige mennesker der ute, skulle ønske jeg kunne gitt hver og en av dere en god klem. Det har rent inn her med fine ord og støtteerklæringer. Jeg er rett og slett målløs!
Jeg driter i hvilken plassering jeg har på topplisten, men bildet over er et bevis på at sakene jeg tar opp engasjerer! Tenk at dere og kun dere, har fått meg opp på plass nr 49!! Det er jo helt rått, og jeg sier det igjen, jeg har verdens beste lesere💜
Det som berører meg mest er alle de fine meldingene fra andre alvorlige syke mennesker. Noen har samme diagnose som meg, andre lider av andre sykdommer. Bare det at de tar seg tid og bruker krefter på å sende meg fine ord og sier at de kjenner seg igjen i det jeg skriver, rører meg til tårer.
Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for hver enkelt av dere, men det skal dere vite, dere berører meg langt inn i hjerteroten 💟. Nå håper jeg bare at innlegget jeg skrev i går kan være med på å åpne øynene til enkelte. De to siste innleggene mine har til nå blitt delt over 200 ganger, for lille meg så er dette helt rått!
Men nå vender vi fokuset tilbake på livet, hverdagen og de daglige gjøremål. Det er jo dette jeg i hovedsak skriver om. Vi har et nydelig vær for tiden, jeg har til og med tatt sjansen på å sette blomstene ut på trappa. Men det er fortsatt kaldt ute, vinteren vil liksom ikke helt slippe taket.
Vi valgte ihvertfall å gå ut med Isak i går ettermiddag. ” Mamma, du må være Brannmann Elvis, jeg er Brannmann Sam”! Jeg passer best som ” Brannmann Elvis”, da sitter jeg på “post” og passer på området og ser etter hvor det brenner. Han har skjønt det den gutten min, han er helt rå på å tilpasse leken etter mitt behov.
Gutten måtte jo ha brannslange! Du kan jo ikke være Brannmann uten slange. Men hvor var vannet da?? Han måtte jo ha vann også! Det var ingen vei utenom, vi måtte pent koble til vannslangen til guttungen. Vi skjønte fort at her var det bare å søke dekning, for det var “branner” overalt.
Mor selv (eller Brannmann Elvis) fikk seg også en kalddusj. Vann og unger er alltid en god kombinasjon, ja kanskje ikke helt når jeg ble spylt, men stor glede gir det ihvertfall. Vi fikk ihvertfall en fin stund sammen utendørs, og det er alt som teller.
I dag har jeg en rolig dag. Endelig, jeg føler det har gått i ett i det siste. Planen idag er å gjøre litt “kontorarbeid”, svare på mailer fra ulike etater osv. For selv om man er alvorlig syk så slipper man ikke unna. Men selv om jeg blir drittlei til tider, så er det ihvertfall noe som holder meg distrahert. Jeg tenker ikke så mye på sykdommen, da har jeg andre ting å bruke tiden min på.
Håper dere har en nydelig tirsdag…
Klem fra meg 💜
Jeg skjønner godt hvorfor du var på topplista! Du skrev et meget bra innlegg i går! Takk!
Tusen takk 💜
Du e fantastisk Vivian
Tusen takk skjønne deg 💜