Voss kommune burde skamme seg!!

Det rablet for meg i går, ja på et tidspunkt var jeg så forbanna at gubben fant det tryggest å rømme huset for en stund. I går ble jeg nemlig dratt tilbake til min egen kamp mot kommunen, men denne gangen var det ikke meg det gjaldt. Egentlig burde jeg ikke bli overrasket lenger, for jeg vet så inderlig godt hvor skakkjørt systemet er. Jeg vet hvordan det er å falle mellom to stoler, og jeg vet hvordan det føles når andre tar avgjørelser på mine vegne uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Jeg har fulgt min venninnes kamp mot kommunen i noen år nå, men i går rant det over for meg når jeg hørte hvordan hun hadde blitt behandlet. Min venninne ble diagnostisert med ME for mange år siden, og det har bare blitt verre de siste årene. For to år siden ble hun alene, og det var da hun innså at hun trengte hjelp.

Etter en samtale med meg valgte hun å søke om Bpa, overraskelsen var derfor stor når hun noen uker senere fikk et tilbud om hjemmebaserte tjenester i stedet for. Det sto ikke et ord om Bpa søknaden, og det viste seg at de hadde omgjort Bpa søknaden til hjemmebaserte tjenester uten å gi henne en mulighet til å klage på vedtaket. I senere tid har hun fått vite at kommunen mener hun er for syk til å drifte en Bpa ordning, derfor hadde de tatt en avgjørelse om at hun heller trengte hjemmebaserte tjenester.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det var når jeg hørte det at det raknet for meg, jeg er så lei av kommuner som tar avgjørelser om andre menneskers liv uten å følge retningslinjer. Det virker som om kommunen kan gjøre hva de vil uten at det får konsekvenser, og det som gjør meg rasende er at vi som trenger hjelp har ikke noe vi skulle ha sagt. Selv om vi har en lovbestemt rett til å klage på vedtak så hjelper det lite når vi ikke ikke får muligheten fordi kommunen ikke sender oss vedtakene de fatter.

Hvor mye skal vi måtte finne oss i? Er det ikke nok at vi har en sykdom som ødelegger livet vårt? Enkelte saksbehandlere burde blitt sparket, jeg syns det rett og slett er skremmende hvordan de behandler våre mest sårbare i dette samfunnet. Vi har ikke valgt å bli syke, det valget ble tatt for oss. Som om ikke det er nok så må vi kjempe for alle våre rettigheter, og det verste er at vi som er syk blir stemplet som ubrukelige til å styre våre egne liv.

Det er mange måter men kan styre en Bpa ordning på, det har ingenting å si hvor syk du er. Jeg trenger hjelp til alt og har en sykdom som tapper meg for krefter, men jeg klarer helt fint å drifte min egen ordning. Jeg er så lei av kommunene ansatte som kun ser sykdommen og ikke mennesket bak, vi klarer det meste så lenge ting blir tilrettelagt. Så i dag vil jeg komme med en oppfordring til alle som sitter og bestemmer over andre sitt liv, ta deg tid til å lytte til menneskene du har fremfor deg, vi er så mye mer enn sykdommen du ser på papiret…