Vinterbilder…

Søndags kveld begynte himmelen å åpne seg, hvilte snøfnugg dalte lydløst ned mot bakken.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere men jeg får alltid en indre ro hver gang det snør ute. Synet av små snøfnugg bergtar meg, de har noe magisk ved seg. Verden blir så stille når de kommer, det er som om livet blir satt på pause.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Livet med tre små bokstaver er en kamp, en endeløs kamp som aldri tar slutt.
Men når små snøfnugg åpenbarer seg får jeg en pause, et kjærkomment avbrekk fra sorg og fortvilelse.

Ute har det hvite teppet lagt seg over trær og mark, og alt jeg føler på er en indre ro.
Hver dag kjemper jeg meg opp til en ny dag, jeg biter tennene sammen når smerten river gjennom kroppen min. Hver morgen starter med intense nerve smerter, det føles som om hele skjelettet mitt vrir seg inni meg.

Men hver dag biter jeg det i meg, for jeg vet at det er verdt det.
Det går ikke en dag forbi uten at jeg føler på det, takknemligheten over at jeg fortsatt er her.
Uansett hvor grå og tung dagen er så dukker de opp, de små hverdagslige gledene jeg verdsetter så høyt.

Er det en ting jeg har lært av livet med tre små bokstaver så er det at livet er verdt å kjempe for, jeg kan se tilbake på mange uforglemmelige øyeblikk. Øyeblikk jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve, og jeg vet at så lenge jeg kjemper vil jeg få flere. På lørdag ringte min datter hjem, synet av henne i grønne klær var et slikt øyeblikk.

En liten samtale var nok, nok til å få styrken tilbake.
Ute ligger det hvite teppet over landskapet, likevel kan jeg skimte den i det fjerne.
Dagene blir litt lysere for hver dag som går, en ny vår er på vei.
Så jeg fortsetter å bite tennene sammen, for jeg vet at nye uforglemmelige øyeblikk venter på meg der ute….