Vi klarte det…

Jeg har sagt det før og må si det igjen, jeg er verdens heldigste person. Det har skjedd noe i det siste, familiedynamikken har snudd. Takknemlighet er alt jeg føler på nå, for kjærligheten blomstrer mer enn før. For min mann har endelig skjønt det, livet kan ikke kastes bort.

Snart fem år er gått, fem år siden livet vårt ble snudd på hodet. Jeg ble påminnet om min egen udødelighet, datoen for mitt liv kom plutselig mye nærmere. Blant sorg og redsel var det mange tanker, tid ble plutselig alt jeg hadde.

Jeg måtte ta et valg, jeg ble nødt til å prioritere. Bagateller måtte legges til side, jeg forsto plutselig hva som betydde mest. For det er så lett å glemme de små tingene, de blir borte i tidskaos og stress. Men mine øyne åpnet seg, og det sørget tre små bokstaver for.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi følte på en maktesløshet så stor, og kanskje aller mest min mann. For som menn flest kom beskytterinstinktet frem, men dette kunne han ikke ordne. Han kunne ikke gjøre noen ting, bare sitte å se på at jeg stadig ble dårligere. Hans eneste kjære skulle dø, og det var ingenting han kunne gjøre.

Det er da man griper etter de små tingene han kunne fikse, men han grep fatt i de feile ting. Bagateller ble plutselig store for han, og han og jeg befant oss på hver vår kant. Vi ble våres egne motsetninger, og det ble full krise i heimen. Han klaget over en gjenglemt tallerken på benken, og jeg forsto ikke hvorfor han brukte tiden sin på uvesentlige ting.

Det endte med en ond sirkel, og det var stadig gnisninger i familien. Jeg prøvde alt for å ordne opp, men det var til ingen nytte. Alle kreftene mine gikk med til negative holdninger, og det ble mange tårevåte netter.

Men nå har det skjedd en endring, denne våren kom med mer enn lysere kvelder. Det er akkurat som om min kjære har forstått, vi har aldri vært nærmere. Han har fått nytt liv i seg, og har innsett det store. At vi har det veldig bra, så lenge vi har hverandre.

Hver dag overøser han meg, komplimentene er mange. Han er oppmerksom og varm, ja jeg kjenner han nesten ikke igjen. For all negativitet er forsvunnet, det er ingen klaging å spore.

Våren brakte med seg en ny mann, og kjærligheten blomstrer som aldri før. Vi er nå på samme sted, og vi føler på det samme. Vi har det nå bedre enn vi noengang har hatt, og vi er tilfreds med livet. For nå har min kjære også lært seg å sette pris på det vi har, vi trenger ikke noe annet. For så lenge vi har hverandre har vi det bra, og jeg er takknemlig for at han er min kjære.

Denne ferien har vært nok et bevis , et bevis på at så lenge vi står sammen så klarer vi det meste. Vi fikk igjen privatlivet tilbake , og kjærligheten fikk nok en mulighet til å blomstre. Et kjærkomment avbrekk fra stress og mas kom med sommervinden , vi fikk igjen føle på hvordan livet vårt kunne vært.  Alt jeg føler på nå er takknemlighet . takknemlig for livet og alle opplevelser jeg har fått. Men mest av alt er jeg takknemlig for mine kjære , takknemlig for at de holder ut og gir meg rom til å leve….