Halleluja…

Categories Blogg

Idag har jeg hatt en dag som mange sikkert kjenner seg igjen i , en dag du helst skulle ha sovet deg igjennom. Alt har gått på tverke idag , på denne ene finværsdagen har alt gått galt. For det første våknet jeg opp til et brak , noe eller noen hadde gått i gulvet. Lyden kom i fra andre etasje , og like etter kunne jeg høre hvordan små barneføtter beveget seg fort ned trappa.

Skyvedøren gikk opp med et like så høyt brak , og et lite bustete hode tittet forsiktig inn. Jeg så på uttrykket i et lite ansikt at det ikke bar på noen gode nyheter , jeg lukket øynene mens jeg stålsatte meg på det som ville komme. Et stort sukk brøt stillheten inne på et lite soverom , og en liten gutt kom inn døren med krummet nakke.

” Den datt bare mamma, den ville ikke ligge i hånda mi”

Han tittet forsiktig opp på meg med små øyne , med et bedende blikk sto han nå ved sengekanten. Brått ble stillheten brutt på ny , lavmælte gloser kunne nå høres fra andre etasje. En liten gutt ble stående og lytte , jeg kunne nærmest se hvordan ørene beveget seg etter lyden.

Rettigheter: tegninger.no

“Hva er det som har skjedd lille venn”  spurte jeg med mildhet i stemmen. Etter fire barn har jeg erfart at man kommer lengre med å vise litt tålmodighet , skal man komme til bunns i problemene så må man legge godviljen til.

“Det var ikke min feil , den bare spratt ut av hånda mi”

Et lys gikk opp for meg , plutselig skjønte jeg hvilken lyd som hadde vekket meg. Det var de tomme hendene som ga meg løsningen , de samme tomme hendene som alltid kom bærende på noe hver eneste morgen. Den nye Ipaden manglet , den som ens ærend ble kjøpt inn til ferien. Det var den som på magisk vis hadde hoppet ut av hendene på en liten gutt , og nå lå den opp ned på gulvet i andre etasje med knust skjerm.

Jeg sukket inni meg , et stille sukk for gubben sin hardnakket påstand om at forsikring ikke var nødvendig. Likevel smilte jeg til en liten gutt , og med en trøstende stemme kunne jeg forsikre små bedende øyne om at dette kom nok til å ordne seg.

Rettigheter: tegninger.no

Etter en stund ble jeg dratt opp av senga med lysets hastighet , for idag er det gubben som igjen har måtte trå til som assistent. Etter en snarlig kattevask ble jeg lempet i rullestolen , det hele gikk så fort at jeg måtte sjekke om jeg hadde fått klær på før jeg rullet ut i solen. Jeg smilte litt for meg selv mens jeg nøt solens varme stråler , men gleden skulle vise seg å bli kortvarig.

For etter å ha rundet hjørne på verandaen så jeg det , og igjen sukket jeg innvendig av en middelaldrende gubbe. Der lå de , de nyinnkjøpte hageputene (også kjøpt inn før ferien) lå i en haug på de våte treplankene. Men det hadde jeg kunnet leve med , litt vann tåler de jo. Problemet var bare at de lå ute , og etter synet og bedømme hadde noen hatt stor glede av det myke underlaget.

Nybakte boller trengs på en dag som denne

Lukten sa sitt , kattene i nabolaget hadde fått seg et nytt krypinn mens vi har vært borte. De ellers så fine grå putene var full av gule og brune flekker , det er bare tull at katter er så renslige av natur. Det var kun en ting å gjøre , vaskemaskinen skulle få noe og bryne seg på. Både katteskit og urin måtte vaskes bort , og igjen kun jeg skimte et bedende blikk. Denne gangen kom det fra gubben , nå var flisa snudd. En liten gutt var snar med å gripe sjansen , “fyyyy pappa” kom det fra en liten barnemunn.

Jeg kunne ha fortsatt dette innlegget i det uendelige , for denne dagen har vært full av små og store uønskede overraskelser. Mitt eneste håp er at resten av kvelden går smertefritt , men her jeg sitter aner jeg fortsatt fare på ferde. For musikken strømmer nå utifra TVen , og fremfor meg står en fektende liten pirat. Igjen ser jeg ingen andre råd enn å lukke øynene , knipe de igjen og be en stille bønn. Sist jeg så et svevende sverd var det i høy fart på vei mot min ikke så gamle Tv skjerm , og kjenner jeg gubben rett så er ikke den forsikret heller….

8 kommentarer

8 thoughts on “Halleluja…

  1. Uffda….uheld skjer både for liten og stor.
    Du forteller så livaktig at det var like før jeg kjefta på gubben for ikke ha forsikring på tvn……

  2. Ja, de dagene der er ikke ukjente. Det var da det hadde vært godt å dratt “den berømte dyna” over hodet…☺

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *