To ganger har jeg følt på den, en bunnløs sorg som etterlater seg flere spørsmål enn svar. Et traume så stort at du drukner i skyldfølelse, en redsel som legger seg rundt ditt bryst og hindrer deg i å puste. Jeg kan enda se henne, sittende alene på murkanten med et lite barn i armene. Jeg var bare 17 år når det skjedde, årets første sommerdag brakte med seg et altoppslukende mørke.
Tre måneder tidligere hadde jeg blitt mor for første gang, aldri har jeg vært lykkeligere. Men et mørke lurte i det fjerne, og midt i lykken slo lynet ned.
Sjokket slo luften ut av meg, det var som å få en hard uventet knyttneve i magen.
På murkanten ble jeg sittende å gispe etter luft, lyden av blå sirener ga ekko i ørene mine. Han var ikke her lenger, for noen minutter siden var han full av liv og nå lå han der livløs på en båre.
I dag er det 2 April, og ute spirer det frem nytt liv. Kontrastene ble store for meg den dagen for 25 år siden, derfor vil jeg i dag gi dere en påminnelse.
For en stund siden ble jeg kontaktet på mail, forespørselen traff meg midt i hjertet.
Et søskenpar hadde nylig opplevd selvmord i vennekretsen, og ene søsteren hadde nå laget en sang om dette. Så når jeg ble spurt om å spre hennes budskap var det ingen tvil, for dette er et tema som ikke kan snakkes for mye om.
Selvmordstatistikken lyver ikke, i 2020 var det 639 mennesker som tok sitt eget liv.
467 menn og 172 kvinner, og det er bare her i lille Norge.
Jeg husker enda den dagen for 25 år siden, og dessverre ble det ikke bare den ene gangen. Hele tre ganger skulle jeg oppleve selvmord på nært hold, og de opplevelsene har gjort noe med meg som menneske.
Enda kan jeg føle på skyldfølelsen, og fortsatt har jeg flere spørsmål enn svar.
Det er ingen tvil om at psykisk helse må prioriteres enda mer, vi har ingen å miste.
Derfor er jeg så glad for å se at det finnes mennesker der ute som gjerne vil sette søkelyset på dette temaet, for det trenger vi virkelig.
Idag slippes denne nydelige låten og jeg er så heldig som får lov til å dele den med dere. En stor takk til Omid og Morsal, verden trenger flere mennesker som dere.
Sangen som alle bør lytte til idag heter Only if i could og du kan høre på den via linken under. I dag er dagen, i dag bør vi rope det ut, “VI HAR INGEN Å MISTE”💖
Only if i could av Morsal Nvrz
Psykisk helse kan aldri bli snakket nok om, det kan forhindre flere selvmord.
I lang tid trodde jeg, som mange flere, at selvmord var «smittsomt». Det skulle ikke snakkes høyt om, da kunne det gi selvmordstanker til andre.
Jeg følte enorm stor skyldfølelse for min brors selvmord i lang tid, men heldigvis har det meste slippet taket nå. Det kan komme noen få glimt enda, men jeg klarer å skyve det meste bort.
Jeg skal lytte til sangen, takk for at du deler ❤️
Stor klem fra Nina
#snakkdetihjel
Tusen takk Nina for at du deler din historie, og du har helt rett. Dette er et tema som må snakkes i hjel.
Stor klem tilbake 💜💓
Dette er veldig viktig tema, og tusen millioner takk for at du retter oppmerksomheten på dette tema! Takk for at du deler din historie med oss. Vi har ikke råd til å miste noen <3
Ønsker deg en super dag og helg kjære deg! Vi er glad i deg <33
Tusen takk kjære dere, dere er fantastiske💖💜
Takk Vivian for at du vil bruke tida di tel det her 🌸ja vi kan ikke snakke for mye om psykisk helse, og selvmord må virkelig på dagsorden det og. Tabu belagt fremdeles for mange, selv om alt for mange av oss har fått det tett inn på livet ❤️ Klæm fra nord denne dagen
Stor klem tilbake Sølvi, håper du har det bra 💓
Utrolig viktig å sette selvmord på dagsorden!! Jeg var selv bare 10 år da jeg fikk oppleve dette på nært hold ved at min kusine tok sitt eget liv bare 17 år gammel..
Min familie representerer vel et lærebokeksempel i hvordan en IKKE bør håndtere en slik tragedie; For farmor, var dette noe man IKKE snakket høyt om, og resten orket ikke smerten ved å snakke om det.. Og det stoppet ikke der, for ei heller har det funnes et bilde av henne på veggene etter at hun døde! – Og familien er selvsagt fremdeles traumatisert av hendelsen, rett og slett fordi den aldri er blitt bearbeidet! Jeg er faktisk rimelig sikker på at jeg og mamma er de eneste som kan minnes henne, den dag i dag..
Var det kjæresten din du mistet den gangen?
Alltid vondt når noeñ tar det valget.
I høst tok en tremenning av meg livet sitt, bare noen uker etter at mannen min døde. Og vi har dessverre opplevd at flere unge og voksne i kommunen har begått selvmord det siste året.
Ja det var far til min eldste sønn som tok livet sitt den gangen, og enda kan jeg huske de følelsene jeg satt igjen med 💜
VI har ingen å miste <3
Vi er nok mange som har opplevd dette i nære kretser og sitter igjen med flere spørsmål enn svar <3
Psykisk helse <3 Det er så viktig å snakke om !!
Ja jeg tror de fleste av oss har fått føle dette på kroppen dessverre, og jeg syns det er en skam at vi ikke har kommet lenger på 25 år 💓