Valgets kvaler…

I går fikk jeg endelig plantet om buskene mine, nå håper jeg bare de vil trives i deres nye hjem.
Jeg vet ikke hvor lenge familien har holdt på for å få all jorden på plass, men det tok noen uker.
De har gjort en fantastisk jobb, og jeg gleder meg til å fylle det opp med vakre planter.
Nå er jeg bare glad for at vi har fått buskene jeg hadde i krukker ned i jorda, og det er spesielt to jeg er spent på om de vil klare seg.

Jeg kjøpte nemlig en blå og rosa Hortensia i år, og de har jeg aldri vært heldig med tidligere.
Selv om de har stått i krukker på et lunt sted om vinteren så har jeg aldri klart å få de til å overleve.
Men for noen dager siden kontaktet jeg en venninne av meg som er utdannet gartner, og det var hun som ba meg plante de om i hagen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Etter å ha tilført de mye gjødsel gikk det bare noen timer før vi så forskjell, så i går øynet jeg et håp.
Nå må vi bare huske på å dekke til de nye skuddene før nattefrosten kommer, så kanskje jeg kan glede meg over nydelige blomster til neste år også. Jeg elsker sånne prosjekt, det blir liksom mitt avtrykk på eiendommen her.
Men jeg står også overfor mange valg, som hva jeg skal dekke jorden med.

Først var jeg inne på tanken om å så gress, men jeg vet hvor mye gubben hater å klippe gresset hver sommer så det ga jeg meg på. Jeg er stygt redd for at buskene mine hadde fått et kort liv dersom jeg hadde sådd gress der, så det tar jeg ikke sjansen på. Men det var ikke den eneste ideen jeg hadde, det var jo andre typer frø jeg kunne bruke. Hva om jeg laget min egen lille blomstereng? På den måten kunne jeg hjelpe biene også! Men når min datter hørte planen min la hun ned protest, i følge henne var det nok insekter her.

Dermed sitter jeg nå kun igjen med en plan, dekke hele området med hvite steiner.
Det tror jeg kan bli fint, jeg vil i det minste få en brytning i hagen. Men det første jeg må gjøre er å finne stein som jeg skal ha rundt blomsterbedet, og der er valgene mange. Jeg vil jo gjerne gjøre det så billig som mulig, men det må være en stein som hindrer ugress i og komme inn. Jeg er bare så glad for at jeg er i gang, nå gleder jeg meg bare til alt er ferdig….