Våkn opp, det er karneval!

Jeg prøvde å få opp øynene for å se hva klokken var, klokken på en liten dataskjerm viste 05.35. Jeg sukket litt for meg selv der jeg lå, for lydene fra trappa talte sitt eget språk. Små ivrige skritt kom nærmere og nærmere, her var det bare å forberede seg.
Like etter gikk skyvedøren min igjen opp med et smell, og flombelysningen i taket kom på med full styrke.

“Mamma mamma, hvor er sminken din?” ropte en liten gutt, uten en tanke over at mor kanskje lå og sov stilte han seg opp ved sengekanten.
Jeg måtte bare smile der jeg lå, etter stemmen og bedømme var det ingen tvil om at en liten gutt gledet seg. Denne dagen hadde han ventet lenge på, og nå var dagen endelig her. I dag var det karneval, og en liten gutt hadde ingen tid å miste.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Selv prøvde jeg å venne meg til flombelysningen som kom i fra taket, men øynene mine var som limt igjen. Det la en liten gutt tydeligvis merke til, det fikk jeg virkelig merke like etterpå.
Jeg tror han må ha lært av sin far, det ville ihvertfall forklart den iskalde vasken jeg fikk i senga i dag. En dryppende våt iskald klut klasket over ansiktet mitt, og jeg kjente hvordan hele kroppen frøs fast i en stilling.

“Ser du nå mamma” spurte en liten gutt med mild stemme, og jeg måtte virkelig anstrenge meg for å være mild tilbake.
“Jo takk, nå er mamma virkelig våken” fikk jeg klapret frem, tennene levde sitt eget liv i kjeften. Om det var feberen eller den kalde kluten som var årsaken er jeg enda usikker på, men jeg våknet i det minste.

I et lite øyeblikk glemte jeg at jeg var syk, alle bekymringer om korona forsvant på grunn av en liten gutt. Når jeg så han utkledd og sminket følte jeg meg igjen så heldig, takknemlig for at jeg igjen fikk oppleve et fantastisk lite øyeblikk. Om min datter var like fornøyd tviler jeg på, for når en liten gutt måtte sminkes sendte jeg han opp for å vekke henne.

Når jeg sto opp i dag så skjønte jeg at gubben nå var friskmeldt, for det er ikke hver dag gubben danser på gulvet fremfor meg.
Dessverre så er det min tur nå, jeg føler meg helt skutt her jeg sitter.
Derfor dro gubben ut på et oppdrag i dag, han skulle hente flere gratistester. Jeg burde jo ha forutsett det, men likevel fikk jeg sjokk når gubben omsider kom hjem igjen. For han kom ikke bare hjem med en test for å si det sånn.

Bildet sier det meste, vi har nå selvtester for resten av året. Så nå kan gubben teste kjerringa med han orker, og den første testen er planlagt til ikveld. Heldigvis er jeg ikke blitt forkjølet enda, jeg har bare feber og hodepine. Så dersom det fortsetter slik så blir jeg takknemlig, da har jeg virkelig sluppet billig unna. Men jeg vet det er tidlig enda, alt kan skje.
Jeg skal uansett prøve å nyte denne helgen så godt jeg kan, nyte det finværet som typisk nok bestemte seg for å dukke opp akkurat nå. Måtte jeg bare bli frisk fort, slik at jeg også kan komme meg ut i sola….