Uventede titler tar på….

I dag ble det en brå start på dagen , stillheten ble plutselig brutt av en hylende lyd. Hadde jeg ikke vist bedre så skulle man nesten tro vi hadde fått ulver på besøk , og nå tryglet en liten ulv om hjelp. Jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde , men at en liten valp fikk vondt var det ingen tvil om. Det er når slike ting skjer at jeg hater denne sykdommen som mest , alt jeg ville var å løpe ut i stuen og redde en liten valp fra alle farer. Jeg har en mistanke om at han hadde blitt tråkket på , det er så fort gjort med en liten tass løpende rundt.

Heldigvis gikk det bra denne gangen , det var ikke noe som tydet på at han hadde fått noen varige men når jeg sto opp. Lykkelig stormet han inn på rommet mitt med logrende hale , og når tærne mine traff gulvet så tror jeg alt var glemt. Men det en liten tass ikke visste var at dagen for han var så vidt begynt , for i dag hadde mor booket time hos dyrlegen.

Det var min eldste sønn som fikk i oppdrag og følge en liten tass , det var nå vaksine tid. Fra dyrlegen fikk han de beste skussmål , vårt nye familiemedlem var perfekt på alle mulige måter. Lagt på seg hadde han også gjort , ett blankt kilo kunne leses av vekta. Aldri har jeg sett en hund være så lykkelig over å få komme hjem igjen , og aldri har jeg blitt mer rundsleiket enn det jeg ble i dag. Han la seg godt tilrette på fanget mitt , og der lå han i to timer og sov så godt.

Men når det gikk i ytterdøren her så bråvåknet en liten tass , hvem var det som kom nå mon tro?? En liten gutt kom som vanlig hoppende inn i min lille stue , og da var ikke mor mye verdt lenger. To små forflyttet seg til sofaen , og der ble jeg vitne til nok et idyllisk øyeblikk.

“Nå har jeg deg”

“NEI Simba , slipp jakkesnoren min!”

“Er den like hel mon tro?”

Dessverre ble den idyllen fort brutt , ja i hvertfall for mitt vedkommende. For når gubben satte seg ned ved min side innså jeg at det ikke bare var vasken som hadde problemer med avløpet , nå var det gubben som hadde fått problemer. Hadde han bare fått et tett avløp skulle jeg ikke sagt noe , men her var det tvert om som ga problemer. Det dirret i veggene her når gasslekasjen smalt , og like etter fylte rommet seg med en stinkbombe av det dødelige slaget.

“GÅ UT” ropte jeg , men da var skaden allerede skjedd. Gubben satt tilsynelatende helt upåvirket ved min side , men når jeg klarte å åpne øynene igjen innså jeg at også han var blitt litt bleik om nebbet.
“HYSJ! Æ kan ikke bevege mæ for da svimer æ av!”

Ja sånn går nå dagene her i huset , man vet aldri hva neste dag vil bringe med seg. Men nå har jeg sendt gubben til staking på det eneste rommet i huset som tåler slike påkjenninger , jeg tror faktisk en tett vask har tatt hevn på flere måter enn en. Neste gang bestiller jeg rørlegger , for i dag ble det helt tydelig at gubben ikke tåler slike uventede titler…