Utilregnelig i gjerningsøyeblikket…

De siste dagene dagene har gubben hengt over meg som en hauk, gubben hadde tatt seg vann over hodet og jeg måtte som vanlig prøve å ordne opp. Det hele begynte for to år siden, gubben fikk plutselig for seg at han skulle starte enkeltmannsforetak. Det ble starten på et to års langt mareritt, og til tross for mine advarsler lukket gubben ørene.

En telefonsamtale var alt som skulle til, og selv om planen til gubben var å ringe for å forhøre seg så gikk det ikke lang tid før jeg skjønte at den planen gikk i vasken. Etter en tyve minutters samtale var gubben 20000 kr fattigere og enkeltmannsforetaket var opprettet. Dessverre gikk det knapt et døgn før gubben innså at han hadde tatt seg vann over hodet, han innså at han skulle hørt på kjerringa likevel.

I to år har jeg prøvd å ordne opp, men det viste seg at det er ikke like enkelt å avslutte et firma som det er å opprette et. I det minste ikke for uerfarne folk, skjemaene som skulle fylles ut hopet seg opp. Jeg trodde jeg hadde klart det i fjor, jeg hadde fylt ut skjema til både skatteetaten og Brønnøysundregisteret. Men i forrige uke kom overraskelsen, et brev fra skatteetaten ga gubben full panikk.

Et varsel om tvangsmulkt for mangelfull levering av skattemelding dukket plutselig opp, og det var da vi skjønte at alt arbeidet jeg hadde lagt ned for å få firmaet slettet var fånyttes. Så jeg har virkelig fått kjørt meg denne uken, og det har ikke hjulpet på å ha gubben hengende over skuldrene mine. Jeg har også fått erfart hvor vanskelig det er å ha skatteetaten på nakken, og det er ikke mitt rot engang. Skjemaene vi måtte fylle ut kunne like så godt stått på gresk, jeg skjønte ingenting av det som sto.

Skatteetaten gjør det ikke enkelt for folk, man må nesten være utdannet som regnskapsfører for å finne ut av hva man skal fylle ut. Etter fire dager med intens jobb fikk jeg nok, ja når jeg vurderte å ta knekken på gubben og erklære meg utilregnelig i gjerningsøyeblikket sier det seg selv at det hadde gått for langt. Heldigvis kom jeg på at vi har en nabo som faktisk jobber som regnskapsfører i nabolaget, og han ble redningen for både meg og gubben.

Gubben kom ikke hjem før elleve i går kveld, og det ble fort tydelig at det ikke hadde vært så enkelt som gubben hadde sett for seg. Men nå er det ordnet og det er en lettelse. Så i dag kunne jeg vende tilbake til blomstene mine, min tid som regnskapsfører er over for godt og godt er det…