På lørdag våknet jeg av en velkjent buldring i trappa, det var 10 Juni og jeg visste hva som ventet. Dere kan like så godt merke dere datoen først som sist, på den måten kan dere kanskje gi meg en påminnelse neste år. Gudene skal vite at jeg trenger det, for jeg fortrenger det hvert eneste år. At gubben var over middels opptatt av lastebiler har jeg visst hele tiden, men at det nærmest var en besettelse ble jeg ikke klar over før det hadde gått noen år.
Skyvedøren min gikk opp med et smell, og før jeg rakk å få opp øynene ble dyna dratt av. Kun i ført Evas drakt ble jeg liggende å be en stille bønn, for jeg så på hele gubben at han ikke hadde noe tid å miste. Dagen han hadde ventet på et heilt år var endelig her, og nå hadde gubben det travelt med å komme seg av gårde.
Jeg kjente hvordan kroppen min stivnet under meg i det gubben grep tak i meg, og ut i fra glosene som fylte et lite soverom kjente gubben det også. “Du er jo mer uhåndterlig enn en tømmerstokk” freste gubben over meg, og akkurat det kunne jeg ikke nekte for. Sidelengs ble jeg båret inn døra på badet, og når jeg fikk en kald dryppende våt vaskeklut slengt i trynet skjønte jeg at gubben mente alvor. Det var lørdag og gubben hadde det travelt, det var nemlig veteran lastebiltreff i Jondal.
Jeg og en liten gutt ble kommandert ut i bilen av en bestemt gubbe, vi skjønte begge to at her var det bare å adlyde. Men når jeg kom inn i bilen slo det meg plutselig, siden det var fint vær var vi sikkert ikke de eneste som skulle på tur denne dagen. Grunnen til at jeg tenkte på trafikken var fordi jeg kjenner gubben, hadde det vært opp til han hadde riksveien blitt stengt for all øvrig trafikk de gangene gubben skal på tur.
Og det gikk ikke lang tid før jeg ønsket at gubben hadde myndighet til å stenge veien, for når en bobil dukket opp fremfor oss kom Finnmarks glosene tilbake for full styrke. Det var da jeg bestemte meg for å lukke øynene i håp om å drømme meg bort til et roligere sted, men når jeg åpnet de en stund etter på angret jeg på at jeg hadde blitt med i det hele tatt.
For ut fra en sidevei rett etter en sving kom det en fritidssyklist i en helsikes fart, og det var ikke snakk om å overholde vikeplikten. Det var nummeret før han havnet over panseret på bilen, jeg fikk hjertet i halsen der jeg satt. Syklistene kan klage så mye de vil på bilistene, men når de selv ikke følger trafikkreglene kan de bare holde kjeft.
Heldigvis kom vi frem uten flere skremmende hendelser, men når vi kom frem dukket det opp en skuffelse. For på årets lastebiltreff skulle de ha med favoritt lastebilen til gubben, en veteran lastebil som gubben ikke hadde sett siden han var guttunge. Vi gjennomsøkte hele området uten å se snurten av lastebilen de hadde lokket med, men når vi kom inn i hallen der de også hadde lastebiler utstilt så vi det. Innerst i et hjørne sto lastebilen helt utilgjengelig for publikum.
De hadde gjemt den bak mange andre lastebiler, og de lastebilene som sto rundt sto så nærme at det var umulig å komme til. Jeg kunne se skuffelsen i øynene på gubben, og den skuffelsen ble ikke mindre når vi gikk for å prate med eieren. For det ble fort tydelig at han ikke var interessert i å prate med gubben, og vi gadd ikke bruke tid på uhøflige typer.
Men selv om lastebil treffet ikke levde opp til forventningene fikk vi en fin tur, og jeg fikk en fin dag sammen med mine kjære. En perfekt dag fikk en perfekt avslutning når vi kom hjem, finalen i Champions league skulle endelig gå av stabelen.
Det har vært en perfekt helg, og i går fikk jeg nok en strålende dag. Vi inviterte mine foreldre på grillmat og vi satt ute i timevis. Det var så varmt ute i går at ingen av oss klarte å sitte i sola, da var det godt vi hadde en veranda som lå i skyggen. Jeg tror gubben fikk solstikk i går, ja det er den eneste forklaringen jeg har som kan forklare den plutselige forandringen i gubben sin personlighet. Ja til og med mine foreldre måtte se to ganger på gubben når han plutselig kommanderte meg til å gå inn på Plantasjen sin nettside for å se på busker.
Alle vet at gubben er den siste til å oppmuntre meg til å kjøpe blomster, han er heller den som setter bremsene på for flere innkjøp. Men i går sto lommeboka på vidt gap, for nå skulle det plantes i skråningen med steinmuren gubben hadde satt opp. Så i dag har vi virkelig hatt arbeid, hele ni busker ble plantet i dag. Vi må nok kjøpe noen til, men jeg er veldig fornøyd med det som ble gjort i dag. Jeg tror jeg skal kjøpe noen løker også etter hvert, så håper jeg buskene kommer til å trives der de står…
