Ut på tur aldri sur??

Det slår aldri feil , det blir alltid kaos når vi skal på tur. Litt i seneste laget kom gubben dundrende ned trappa i dag tidlig , de tunge skrittene fikk vinglassene til å klirre faretruende i glassskapet. Skyvedøren gikk som vanlig opp med et smell , og igjen ble jeg påminnet om at hengslene på døra snart må byttes ut. Soverommet mitt ble forvandlet til et lagerrom i går kveld , alt av mat og bagasje fylte nesten hele gulvet. Til min store lettelse var det bagasjen som fikk gjennomgå først , gubben lempet alt ut i gangen med hard hånd.

Hver gang vi skal på tur så stiller jeg det samme spørsmålet , “har du husket…” får gubben høre hver eneste gang. Jeg vet nemlig hvem jeg er gift med , med en utålmodig finnmarking så må man passe på. Likevel får jeg det samme svaret hver eneste gang , og idag var intet unntak.
“Æ har full kontroll , du kan ta det me ro ” ropte gubben fra gangen , men jeg følte meg ikke særlig betrygget av det svaret.

Hvem i huleste er det som har funnet på ordtaket ut på tur aldri sur , det ordtaket fungerer ikke her i huset ihvertfall. Det er alltid noe som skjærer seg , og det er alltid noen som surmuler over at de ikke fikk viljen sin. Idag var det hundeburet som skapte problemer , det kom nemlig ikke på tale at det buret skulle inn i min sønn sin bil. Så rett før avreise måtte vi omorganisere hele bilen vår for å få plass til hunden også , vi kunne jo ikke dra uten han.

Men vi kom oss til slutt avgårde , ja eller det vil si at vi kom oss to kilometer bort i veien før det ble stopp igjen. Enda vi var ute og handlet i går så hadde gubben glemt en vesentlig ting , bensintanken var nesten tom. Jeg freste der jeg satt i passasjersetet , vi hadde jo ikke så god tid! Dessuten satt jeg bare og ventet på at gubben skulle komme på at han hadde glemt noe , for det er nemlig ganske så typisk. Men akkurat det kom han ikke på før vi nesten var kommet frem , og igjen freste kjerringa i passasjersetet.

Det var nemlig vannposen til sonden gubben hadde glemt å ta med , så hvordan gubben har tenkt å få i meg væske på disse to dagene tør jeg ikke tenke på. Selve turen gikk knirkefritt , vi fikk til og med sol på veien. Dessverre forsvant den når vi kom til Askvoll , der ble vi ønsket velkommen av mørke skyer på himmelen. Nå gjensto bare en ferge før vi var fremme , og allerede på fergekaien begynte kjentsfolk og dukke opp. Min lillebror med familie var også kommet frem , og min tremenning med mannen var også der.

Det ble rene skjære slektsstevnet på fergekaien , og siden det var en hel time til fergen gikk så fikk vi god tid sammen. En liten gutt ble overlykkelig over å se søskenbarna igjen , og en strategisk plassert lekeplass fikk gjennomgå av tre små full ladete duracell kaniner.

Fergen over tok en time , og den tiden benyttet gubben godt. Lave snorkelyder kunne høres bak rattet , han kan som sagt sove når som helst hvor som helst. Halvveis over med ferga begynte bølgene og komme , det ble tydelig at vi var på vei ut i havgapet. Men når fergen la til havn og fergelemmen ble åpnet fikk vi oss et praktfullt syn , Værlandet levde virkelig opp til sitt rykte. Her blir det nok mange vakre bilder etterhvert , i morgen må vi utforske stedet mer. Leilighetene lå idyllisk til med utsikt rett ut i havgapet , og når vi kom inn ble vi gledelig overrasket. For her kan vi ligge i senga og nyte havutsikten , og leiligheten var fantastisk flott utstyrt med alt vi trengte.

Det var til og med veranda som jeg kunne kjøre ut på , det var et stort pluss for meg som elsker havet. Nå er vi utsultet alle mann , så nå har gubben og min datter heve seg i middagslaging. Det blir Taco til middag idag , enkelt men fryktelig godt. Jeg sitter bare og nyter utsikten mens jeg tygger på en marsipansjokolade , livet kunne ikke vært så mye bedre nå…

PS : Gubben har selvfølgelig med seg dronen , det ble noen fantastiske bilder som jeg bare måtte dele med dere. Værlandet er villt og vakkert , her får du virkelig naturen tett innpå…