Påskenøtt nr 2

Det er så kjekt å se at dere engasjerer dere , for noen fantastiske lesere jeg har!

Jeg skulle så gjerne gitt dere alle en premie , men da ville gått konkurs i følge gubben.

Nå håper jeg bare denne gåten er litt vanskeligere , men som de privat detektivene dere er så løser dere nok denne også.

Så her kommer gåte nr 2 , lykke til alle sammen 🐤🐣

Kriminalbetjentene Thoresen og Økland var som vanlig litt sene til åstedet. Ikke fordi de som ellers hadde stoppet opp for en kaffe og en sigarett, men fordi de hadde slitt med å finne riktig inngang. Åstedet var Ullevaal Stadion, og inngang 12. Det var iskaldt ute, og istappene hang rundt inngangene og dekket til tallene som skulle fortelle publikum hvilken inngang man befant seg ved.

Det var lenge siden de to hadde hatt sin storhetstid på Ullevaal, men de trodde likevel at inngangen skulle være relativt lett å spore opp. Etter et par runder rundt stadion klarte likevel de to sporhundene å lukte seg fram til riktig inngang takket være at Økland brakk av istapper på alle steder han trodde det kunne være skilt.

Litt nede i tunnellen, i varmen, stod den unge politietterforskeren Ødegaard og ventet på dem. Det største talentet norsk politi hadde sett på år og dag, i hvert fall om man skulle tro bloggen til Ødegaard. Betjentene var der for å hjelpe til med noe Ødegaard ikke klarte å skjønne, det var alt som hadde blitt sagt på sambandet. Så det var bruk for erfaring likevel hadde de to gamle politibetjentene sagt til hverandre.

Inne i tunnellen, under en varmelampe, stod Ødegaard sammen med rettsmedisineren Iversen. De snakket sammen, eller kanskje mer riktig – de stod og klødde seg i hodet begge to.

Foran dem lå en mann. En mann kledd i svart shorts, en svart dommerdrakt og noen gyselige fotballskolignende greier. I hånden hadde han et rødt kort, mens det var en dommerfløyte i munenn. Det så ut som om noen hadde drept en fotballdommer i det han ga et rødt kort, tenkte Thoresen.

-Dette er dommer Fjørtoft, sa Ødegaard. Han dømmer i Tippeligaen og en del landskamper. Eller, dømte, heter det vel.

Det var blod på bakken, og dommeren hadde dype sår på hele ryggen. Bortsett fra blodet var det bare en stor vanndam ved siden av liket. Det var alt.

Ødegaard snudde seg mot de to betjentene og sa:

-Vi stoppet en del folk på vei ut herfra, og vi er sikre på at en av dem er morderen. Ingen av dem hadde noe mordvåpen, og alle gikk ut inngang 12 i timen rundt drapet. Noen kom sikkert ned publikumstrappen, men en kom altså herfra. Uten mordvåpen.

Thoresen skulle akkurat til å spørre hvordan de kunne ha visst om mordet da Ødegaard fortsatte:

-Vi stengte av hele denne siden fort fordi dommer Fjørtoft var på telefonen med oss da det skjedde. Han mente at han var blitt forfulgt. Det siste vi hørte var at han stod ved der varmelampen vanligvis var på, og så hørte vi skrik. Da stengte vi dørene, og de få folkene som var her for å se treningskampen i denne inngangen ble stengt inne. Dessvere hadde ingen mordvåpenet på seg, så alle er fortsatt under mistanke.

Økland smilte lurt. Erfaring var en fordel noen ganger. I de 20 minusgradene som var der stilte han seg under varmelampen for å tine hendene for å gni de godt sammen. Han visste hva mordvåpenet var, og hvorfor det var borte.

Hva var mordvåpenet og hvor var det blitt av??