Nå vet jeg hva jeg skal, jeg må skaffe meg et GoPro kamera, tenk på alt det gøyale jeg kan ta med dere på da! Det må jo være genialt, jeg kan filme en dag i mitt eget liv, og siden kameraet er festet på meg så får dere også se det fra mitt ståsted. At jeg ikke har tenkt på det før, da kan jo dere også bli med på tur, og jeg kan ta dere med i leken med Isak . Men det er en hake, jeg har dårlig erfaring med å være kameramann, og her kommer en historie jeg aldri har fortalt til noen før, og det har sine grunner kan du tro…
Som jeg har fortalt tidligere, så har jeg bodd noen år i Finnmark. På en nydelig øy rett ut i havgapet, nærmere bestemt Vardø. Gud hvor jeg lengter etter den vakre øya med sin ville natur og et vidunderlig folkeslag. Vardø er kjent for mye, men kanskje spesielt alle sine festivaler. For er det en ting de menneskene på denne øya kan, så er det å stelle i stand til fest. Det er på en av disse festivalene at min erfaring som kameramann også begynner.
Jeg gjorde meg klar til fest, det var lørdag og danseskoene var tatt på. På denne tiden var jeg nylig blitt singel, og her må jeg være ærlig. For er du singel i Vardø ja da er du nærmest “fritt vilt”, med andre ord, “Metoo” kampanjen hadde virkelig fått bein å gå på der oppe 🤣Gud jeg håper jeg ikke får tyn for den kommentaren 😅Uansett så var jeg ihvertfall klar for en “night on the town”. Denne kvelden var det et danseband sørfra som skulle opptre, noe som passet meg bra, for jeg elsket nemlig å danse swing.
Dansepartnere var det nok av, gjett om gutta der oppe kan danse, midt i blinken for meg. Vi var en venninne gjeng som etter et meget vellykket vorspiel etterhvert kom ramlende inn på det eneste hotellet i byen. Vi havnet fort i baren der vi fikk bestille drinker som skulle slukke tørsten. Dansebandet entret scenen og begynte å gjøre seg klar. Der sto jeg i utringet kjole, svarte støvletter og med en strømpebukse som presten snakker om den dag i dag (det er annen historie).
Plutselig kjenner jeg at det er noen som prikker meg svakt på skulderen, jeg snur meg og der står solisten i bandet og smiler svakt. “Unnskyld, men du kunne ikke tenkt deg å filme litt av opptreden vår, du ser ut som du er edru nok til å håndtere et kamera”. Det siste der tror jeg må ha vært en vits, han skulle bare visst hva jeg hadde bøttet innpå tidligere på kvelden. Det hører med til historien at han med alle sine komplimenter sjarmerte meg såpass at jeg plutselig sto der med kameraet i hånden.
Men å gi en platinablond, lettere beruset dame et kamera midt under en fest, ja det kan bare gå en vei det! Men jeg tok mitt nye oppdrag på ramme alvor, ja ihvertfall en stund. Jeg hadde ikke tid til å danse engang, jeg for bare å viftet med kameraet rundt om kring. Kameraet var med meg hele kvelden, i baren, ut for å røyke, ja til og med på do.
Jeg filmet alt og alle, dette skulle bli tidenes film, jeg hadde jo tross alt blitt lovet et eget eksemplar av kvelden. Nå skal det sies at min faste dansepartner var også ute denne kvelden, og jeg tror han var litt snurt for at jeg ikke hadde tid til han, så han gjorde det eneste han kunne gjøre, han sørget for at jeg hadde nok og drikke på hele den kvelden. Gudene skal vite at jeg kunne drikke på den tiden, alt går ned i kua er det noe som heter, eller kanskje det er et annet ordtak, samma det, dere skjønner hva jeg mener håper jeg 😅
Kvelden nærmet seg slutten, jeg så nesten ikke opp ned på kameraet lenger, hadde helt glemt å filme bandet når de hadde pause, ikke skjønte jeg hvorfor det satt noen halvgamle gubber lenger inne i lokalet som viftet febrilsk med hendene og ropte på meg. På det tidspunktet var jeg for lengst bikket over, jeg hadde strøket med glans på en hvilken som helst promilletest.
Lysene i lokalet kom på, festlighetene var over for denne gang. Jeg ga bandet tilbake kameraet og snøvlet noe om at dette måtte bli den beste dokumenterte giggen Ever!! Jeg overså alle forsøk på å få meg med på Nachspiel,ga han telefonnummeret mitt, og kom meg avgårde. Jeg fikk sjanglet meg ut av hotellet, enda mindre flatterende enn når jeg kom, men kom meg omsider hjem til egen seng.
Dagene gikk, ja faktisk uker også, jeg fortsatte med mitt og hadde glemt hele hendelsen den lørdagen. Men en ettermiddag ringer plutselig telefonen, det var ingen ringere enn solisten som ringte. Vi pratet litt om løst og fast helt til jeg spurte med en smule overmot i stemmen hvordan filmen ble. “Tja” , han dro litt på det, og det ble stille i et sekund eller to før han til slutt sa, “du kunne jo ha slått av kameraet når du var på do”, og i det han sa det, husket jeg plutselig vagt hvor og i hvilken kledelig høyde kameraet sto inne på toalettet…
Leksen må være og ALLTID slå av kameraet når du skal gjøre ditt fornødne, hvis ikke så kan du ende opp som meg, få “dåsa” di foreviget på film….
Pst :Nå kom jeg på at mine barn leser dette…
