Heldigvis skinner solen igjen i Bergen by. Det innebærer at prosjekt husmaling kan fortsette. Nå er vi faktisk kommet frem til den siste veggen, men den er desidert den verste også. Det er på denne veggen vi må ha lift for å i det hele tatt komme oss til det høyeste punktet, noen bord var i tillegg pill råtten så de må byttes ut. Men vi er nå kommet så langt så vi kommer nok i mål skal du se. Jeg er ihvertfall glad for at vi valgte å begynne når vi gjorde, for enn så lenge ser det ut som om værgudene er med oss.
Minstemann var klar før jeg hadde stått opp i dag, “kan vi mamma, kan vi” , tryglet han med de store blåe øynene sine mens jeg enda lå i senga. Han blir ikke lei han, jeg måtte nok belage meg på enda en arbeidsdag i solsteiken. Jeg må innrømme at jeg nå på tredje dagen er en smule lei, men hva gjør man ikke for en liten gutt, det var bare å komme seg ut i “lastebilen” (rullestolen), for her måtte det hentes stein.
Jeg fikk meg en liten nedtur i dag når advokaten kontakten oss idag. Jeg kjenner jeg er drittlei den saken vi har gående med snekkerfirmaet vedrørende utbyggingen, nå er det faktisk like før jeg tar hele saken til media. For idag fikk vi et forslag til enighet fra firmaet, og det forslaget henger ikke på greip i det hele tatt.
Nå har jeg faktisk fått nok, det er ikke det spor av medfølelse for vår situasjon i det hele tatt, og utsagnet “kunden har alltid rett” gjelder ihvertfall ikke for dette firmaet. Her sitter vi med feil og mangler på et påbygg til den nette sum av 170000 kroner, og så har de nerver til å be om enda 240000 kroner til??? Vi har hatt utallige fagfolk her som har bare ristet på hodet av amatørmessig arbeid, og som er rystet over at dette er gjort av såkalte fagfolk. Som om ikke det er nok, så krever de også forhåndsbetaling på 50000 for i det hele tatt å komme og reparere feilene, er det mulig??
La oss si at jeg dør og min mann må selge huset. Da vil ikke påbygget se bra ut på en salgsrapport, snarere tvert imot. Men dette forslaget idag fikk begeret mitt til å renne over, så nå har jeg sendt inn et motforslag, så får de ta det eller la være. Da får det heller bli rettssak, for nå har jeg sluttet å bry meg. De skal være glad for at vi ikke krever dem for penger, for psykisk påkjenning og tort og svie.
Så dagen begynte så fin, men nå har jeg sittet i timevis og sendt mail til advokaten vår. For det er jo meg som må gjøre det også, sekretæren i huset som min mann sier. Nå sitter jeg og vurderer Tv2 hjelper deg, så får vi se hva jeg lander på.
Håper dere har en litt mindre kaotisk dag enn min, og at dere nyter livet….
