Torsdag allerede

Natten har vært litt roligere , jeg fikk heldigvis rett i mine antagelser. Det gikk fra orkan styrke til lett bris , ja foruten om små tilfeller av lett storm i kastene så har det vært roligere på et lite soverom i natt. Men jeg sliter enda med lekkasje , og som alltid er det på samme plass. Det er like irriterende hver gang jeg våkner av vind opp i øynene på meg , jeg kan rett og slett ikke fordra det.

Men jeg våknet ihvertfall litt mer opplagt idag , ja og det til tross for at jeg ble vekket kl 05.00 av en liten gutt. I går kunne nemlig far komme med en god nyhet , en nyhet som fikk en liten gutt til å hoppe i været av glede. Han skulle nemlig få være med en pappa på jobb , og denne gangen skulle de på langtur. Så en liten gutt var snar med å hoppe i arbeidstøyet idag , og før hanen galte dro to lykkelige arbeidskarer ut døren.

Formiddagen har gått fort idag , mye fortere enn normalt. Et ærend med bilen førte til misforståelser mellom gubben og assistenten , og selv om jeg ikke hadde noe med deres avtale og gjøre så fikk jeg likevel skylden for alt som hadde gått galt. Forstå det den som kan , jeg skjønte ingenting når en hissig melding plutselig kom tikkende inn her.

Jaja , jeg trøstet meg med at gubben led nok av søvnmangel , og at solen faktisk skinte idag også. Dessuten skulle to arbeidskarer komme hjem tidlig idag , og bare det er en glede i seg selv. Men det var en grunn til at ihvertfall en arbeidskar måtte komme hjem , for idag hadde vi møte med forvaltningen. Vi har hatt så store problemer med denne BPA ordningen at noe må gjøres , og da er forvaltningen rette instansen å starte med.

Det var et produktiv møte , nødvendig var det ihvertfall. Nå er det på tide at vi begynner å tenke på oss selv , og når firmaet i tillegg nekter å betale min mann det de skylder han av timer ja da går rullegardinen ned. Så nå skulle forvaltningen ta tak i problemene , krysser fingrene for at ting begynner å gå våres vei snart.

Så fort møtet var ferdig dro vi ut , disse soldagene må jo utnyttes. En liten gutt blir like glad hver gang mamma blir med ut , og da blir jeg også glad. Alt som betyr noe er å tilbringe tid sammen med de man er glad i , det gir meg den største glede. Som vanlig gikk turen bort til naboen , og der var det som alltid fullt liv. Med en hundevalp i puberteten og to unger skortet det ikke akkurat på underholdningen , og et øyeblikk der holdt nabodama pusten.

For gubben ble plutselig svært engasjert i en liten valp , hive pinner er nemlig det kjekkeste en valp vet. Men denne gangen holdt det på å gå galt , jeg satt nemlig midt i smørøyet. Bortsett fra nabodama så la ingen av oss andre merke til det , men et kraftig rykk og et gisp vekket meg til live. Det viste seg at løpestrengen hadde surret seg fast i rullestolen , og i det gubben hev pinnen var katastrofen nær. Jeg vet snart ikke hvor mye mer hjertet mitt tåler , denne kjerringa skal tydeligvis ha action hver eneste dag. Det gikk bra denne gangen og , men det tok litt tid før hvilepulsen ble normal igjen.

Etter denne seansen var vi nok litt forfjamset alle mann , for med ett innså vi at det var blitt så stille rundt oss. Hvor var ungene blitt av? Barnelatteren var forsvunnet fra en livlig gate , to gutter var forduftet. Jeg og gubben så på hverandre , igjen innså vi at en liten gutt hadde lurt oss. Han er alltid veldig ivrig på at vi skal ut , men med en gang vi kommer ut lurer han seg inn igjen med nabobarna. Vi finner de fremfor TVen hver gang , og der sitter de og koser seg mens assistenten serverer de både tørt og vått.

Men jeg er ihvertfall glad for at jeg kom meg ut , for idag fant jeg et nytt prosjekt til gubben. Naboen hadde nemlig fått sin gubbe til å lage spisebord og benker , og jeg ble frelst med en gang. Jeg har i lengre tid ønsket meg et langt værstandheftig spisebord ute på verandaen , og dette var akkurat noe sånt jeg hadde sett for meg. Tenk så fint det ville blitt med saueskinn på benkene og lykter på bordet , en drøm rett og slett. I tillegg hadde de brent materialen for å få et preg på det , og til slutt gått over med lakk. Så nå har denne kjerringa fått et bord på hjernen , nå må jeg bare finne det rette lokkemiddelet. En ting er ihvertfall sikkert , når jeg vil ha noe så går det alltid utover en frustrert gubbe…