“Tore Tang”

Natten har ikke vært særlig god , selv om jeg sovnet rimelig fort så våknet jeg like fort igjen. Jeg var nemlig så gira når jeg la meg igår , energinivået var på topp. Det føltes som om kroppen var konstant i 6 gir , og det var ikke snakk om å gire ned. Hele kroppen boblet , den klarte ikke slippe taket. Da var kontrastene store når jeg våknet idag , kroppen hadde tydeligvis landet med et brak. Det eneste jeg klarte å tenke var at noen måtte ha kjørt over meg i natt , og ikke bare en gang. Hodet var fullt av tømmermenn og kroppen kjentes vridd ut , nesten som en god fyllekule fra før i tiden. Jeg begynte nesten å lure på om noen hadde puttet noe i PEGen min i løpet av natten , min datter har jo pratet mye om hvor “gøy” det må ha vært å sett mamma full.

Men det var nok bare kroppen som sa ifra , jeg har tross alt vekket et par muskler til liv. Selv om kroppen verket og tømmermennene jobbet på som aldri før så var jeg fortsatt i godt humør , her var det bare å komme seg opp av sengen. Klokken 09.00 satt jeg i rullestolen , og etter å ha fått to Ibux innabords så var jeg klar. Her hadde vi ingen tid å miste , en ny dag på Nordås ventet. På Nordås har jeg et team rundt meg , fysio , ergo , sosionom og lege står klar for å hjelpe. Det beste er at jeg nå kjenner de fleste så godt , de vet det meste om meg og mine.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg trenger bare å si hva jeg trenger så ordner de , og det kommer godt med i en kaotisk hverdag. Det er så deilig og bare kunne delegere alt mitt arbeid videre , slippe å sende mail til kommuner og leger. De tar seg av det meste , så da kan jeg fokusere på meg og mitt. Jeg elsker å konkurrere , noe jeg egentlig har gjort hele livet. At jeg er en dårlig taper er det ingen tvil om , når jeg tenker meg om er jeg ikke stort bedre når jeg vinner heller. Men dette konkurranse instinktet har kommet godt med , og spesielt etter at tre små bokstaver rammet.

Det kjekkeste jeg vet er nemlig og konkurrere mot meg selv , presse meg selv til det ytterste for å se hva kroppen tåler. Det var nok hovedgrunnen til at begynte med styrketrening en gang i tiden , og at jeg endte opp med å løfte vekter i hundre kg klassen på slutten. Gudene skal vite at jeg savner den tiden , men mest av alt savner jeg en sterk kropp.

Nå kan jeg ikke det lenger , men konkurransen med meg selv lever fortsatt. Så når fysioterapeuten kommenterte at jeg hadde stått i tre minutter forrige gang så vekket det konkurranse instinktet i meg , det skulle jeg ihvertfall slå! Målet om fem minutter ble satt , og før jeg visste ordet av det var de fem minuttene over. Jeg hadde stått til knærne hadde sviktet om jeg fikk velge , kanskje det er like greit jeg har folk som stopper meg. Ikke rart gubben kalte meg for en duracell kanin , duracell kanin med ADHD.

Dagen idag har vært like god som de andre , og dagen skulle vise seg å bli enda bedre. Det beste med dagen gjensto , og det er å hente en liten gutt i barnehagen. Glad og fornøyd kom en liten tass løpende mot bilen , og hjertet mitt gjorde et hopp ved synet av en glad gutt. “Så gøy at du kom og hentet meg mamma”, gleden kunne sees i to små øyne. Plutselig kom det et spørsmål jeg ikke hadde forutsett , en liten gutt så på meg med et forventningsfullt blikk.

“Mamma vet du hvem Tore Tang er , kan du spille den sangen?” 

Selvfølgelig vet jeg hvem Tore Tang er , og ved hjelp av et par raske blikk på datamaskinen var sangen funnet frem. Selv jeg som ikke har stemme ble revet med , og mor og sønn sang sammen hele veien hjem. Vel hjemme ventet nok en overraskelse , og denne gangen trodde jeg at jeg kom til å besvime. Jeg ble nemlig litt forbanna igår , og ja det var på en halvskallet gubbe. Lysten på noe godt kom over meg igår , og en twist pose virket svært forlokkende. Så jeg gjorde som jeg alltid gjør når jeg får lyst på noe , ropte på gubben og ba han finne den frem. Nå skal det legges til at denne twist posen hadde jeg fått i gave , noe som gjorde at svaret fra en halvskallet gubbe fikk meg til å tenne ekstra hardt.

“Den er tom” kom det fra den andre stua , en gubbe lå på sofaen og ropte det ut. Jeg fikk ingen nærmere forklaring på hvem eller når , men jeg visste godt svaret på begge deler. Selvfølgelig var det ingen andre enn gubben som hadde vært på tokt , jeg kjente hvordan jeg tok fyr der jeg satt. Den hendelsen hadde tydeligvis gjort noe med gubben , og idag kom han ikke tomhendt hjem. Med seg hadde han to twist poser , ja og en hel bukett med roser. Det tror jeg aldri har skjedd før , jeg kan ihvertfall ikke huske sist. Så nå sitter jeg her og trykker innpå med deilig sjokolade , og ved min side står det nå noen nydelige roser. Så denne dagen har virkelig vært god , nå håper jeg bare morgendagen blir like god…