Jeg våknet opp til lyden av fuglekvitter i dag, og akkurat det var en kjærkommen lyd på en søndags morgen. Det første lille vårtegnet fikk jeg i dag, en lyd som ga meg kribling i kroppen. Lite ante jeg der jeg lå at enda et vårtegn ventet meg når jeg sto opp, en svak summing brakte frihetsfølelsen tilbake.
En liten flue hadde funnet veien til vinduskarmen min i dag, og jeg klarte ikke få øynene fra den. Jeg vet ikke hvorfor det skjer, men det samme skjer hvert eneste år. Ja helt siden jeg ble syk har jeg lagt merke til det, en liten flue har forfulgt meg i alle år. Ja hver gang en ny vår nærmer seg dukket den opp, en liten flue har blitt mitt faste vårtegn.
Jeg har grublet mye i det siste, ja helt siden den innsamlingen blir opprettet har jeg vært i tenkeboksen. Etter jeg fikk denne diagnosen har jeg ikke klart å tenke langt frem i tid, livet her og nå var plutselig alt jeg hadde igjen. Er det en ting jeg har lært på disse årene så er det at jeg ikke har noen garanti lenger, jeg har erfart på den harde måten hvor fort ting kan snu.
Jeg klarer ikke planlegge en tur et år frem i tid når jeg vet at jeg ikke har tiden på min side, jeg blir uvel bare av å tenke på det. For alt jeg vet så kan jeg ligge under torva før året er omme, og da er det ingen vei tilbake. Jeg har tross alt fått åtte år sammen med mine, og det er et lite mirakel i seg selv. Så i går luftet jeg tankene mine for gubben, og han var enig i at det var dumt å utsette turen så lenge.
Det viktigste for oss er at vi får oppleve en tur til Finnmark sammen med en liten gutt, da spiller årstiden liten rolle. Snøscooter kjøring kan vi gjøre hvor som helst, og selv om det hadde vært fint med en påsketur så har det sine utfordringer. Med mye snø så hadde jeg blitt sittende mye inne, og det er det siste jeg har lyst til når vi først tar turen tilbake til Finnmark.
Jeg vet ikke om vi får det til men vi har tenkt å prøve, vi har lyst til å prøve å komme oss til Finnmark denne sommeren. Jeg har ikke hjertet til å vente når jeg vet hvor fort ting kan snu, jeg må gripe muligheten mens jeg enda er i noenlunde form. Jeg ser at innsamlingen har bikket 50000, og det er mye mer enn vi hadde sett for oss.
De pengene har alt og si for om vi kommer oss på tur, det hadde aldri gått uten deres hjelp. Så nå gjenstår det å se om vi får det til, det er fryktelig mye som må ordnes før vi kan sette av gårde. Men planleggingen er i hvert fall i gang, og det hadde vært fantastisk om vi fikk det til. Jeg trenger noe å se frem til etter en lang vinter og høst, så en slik tur hadde vært midt i blinken. Tusen takk til alle som har gitt et bidrag, uten dere hadde dette aldri gått…
https://www.spleis.no/project/360789
Det blir sikkert fint å gjøre det nå. Og å sette i gang planleggingen nå er lurt 🙂 Hvor i Finnmark skal dere, flere steder. Vet dere var i Alta forrige gang blant annet. Jeg har bodd der, så husker det 🙂
Det høres utrolig lurt ut.Det viktigste er jo at dere får oppleve en sånn tur sammen.Ville jo vært veldig dumt hvis du måtte sitte mye inne pga.mye snø.Våren eller sommeren kan helt sikkert by på mange flotte opplevelser for både store og små.Dette må dere få til 💖
Det høres smart ut. Kos deg med planleggingen, og tell ukene . Det går fort mot sommer og sol.
Jaaaa! Det var jo det jeg foreslo i en tidligere kommentar! Sats p åå komme dere oppover til sommeren! ❤
Jeg har ikke så mye å avse selv, men har gitt en hundrelapp to ganger 😊
Og jeg oppfordrer fremdeles alle dine bloggkolleger, og alle dine lesere, til å gi et bidrag! Kanskje klarer du målet på spleisen, og kanskje blir det en del mer! Lykke til! 😍
Det er jo nettopp dette med at når din lille ‘dråpe i havet’ legges til min- og x-antall andres tilsvarende ‘dråper’ fort blir en pen liten ‘innsjø’ som er så fint med slike spleiser. Samtidig er det liksom ikke større enn at vi alle blir reelle bidragsytere til sluttproduktet 😉
På sommeren får dere jo midnattsolen og hele den pakka der, hvilket jo hovedsakelig er det folk drar nordover for å oppleve! Snø får du i metervis en tre kvarters kjøretur i retning fjellet, så å dra til Finmark for å bedrive vinteraktiviteter kan jeg jo ikke si annet enn ville vært en uforskammet drøy omvei, for å si det sånn *hehe*.