Her ligger jeg i sengen helt avhengig av hjelp , hjelpeløs og mer sårbar enn noen gang før.
Jeg har ikke valgt denne nye tilværelsen , det kunne like så godt vært DEG som lå på min plass.
Livet ble bare sånn , skjebnen ville det annerledes.
Denne nye tilværelsen skulle jeg gjerne vært foruten , men livet ga meg ikke noe valg.
Prøv å forestille deg at du ligger der, helt hjelpeløs i din egen seng.
Fuglene varsler om en ny dag , og der ligger du og venter.
Venter på å høre de betryggende lydene fra gangen , lyden av hjelpsomme hender som du så sårt trenger.
Først da kan du slappe av , først da kan du senke skuldrene vel vitende om at du kommer deg opp i dag og.
Men hva hvis ingen kommer? Hva gjør du da?
Du ligger der og hører klokken på veggen tikke, og akkurat denne morgenen tikker den altfor fort.
Kroppen gir deg beskjed , den gir beskjed om at klokken er mye.
Men de beroligende lydene fra gangen kommer ikke , og du innser at marerittet er igang.
Ingen kommer , du er overlatt til deg selv.
Huset har aldri vært så stille før , det er kun deg og dine tårer som er tilstede.
Klumpen i halsen vokser , og redselen melder sin ankomst.
Du ligger der helt hjelpeløs i et hus som nå føles så altfor stort.
Det er ingen vits i å rope for ingen hører deg , og du har ingen mulighet for å ringe etter hjelp.
Uansett hvor mye du prøver så lystrer ikke kroppen , muskulaturen er for lengst borte.
Det eneste du kan gjøre er å gråte , hikste ut all din fortvilelse.
Du ligger der og innser din skjebne , lyden av stille gråt gir ekko i veggene.
Men noen kroppslige funksjoner fungerer enda , og nå er begeret fullt.
Med tårer på kinn innser du det , du skulle ha vært på toalettet.
Men ingen kommer , hjelpen uteblir.
Du har ingen andre valg , og med tårer på kinn blir det sakte men sikkert vått under deg.
Dette er ingen overdrivelse , det er en historie om mitt liv.
For dette har jeg opplevd flere ganger , og hver morgen kommer redselen på ny.
Hvilke ord skal jeg bruke, hvor mye må til?
Fortell meg gjerne hva jeg skal si , hvilke ord jeg skal bruke for å få dere til å forstå.
Dette innlegget er til alle dere assistenter , tenk dere om!
Forestill dere at det er dere som ligger der , ligger og venter på en helt nødvendig hjelp.
En hjelp som er helt nødvendig for å leve , en hjelp dere egentlig ikke vil ha.
Men hjelpen kommer ikke , for hjelperen er lei.
Ikke syk bare lei , ikke skadet bare sliten.
For mens du ligger der både syk og skadet i sjelen så er hjelperen oppegående og frisk.
Tenk dere om , for det ligger noen og venter på dere.
Mennesker som engang har vært deg , men som nå kjemper sitt livs kamp.
De trenger deg selv om de ikke vil ha deg , de trenger dine armer for å kunne starte en ny dag.
Dette er ikke et yrke man kan ta lett på , det kreves en innsats.
Det er altfor lett å sykemelde seg idag , og dermed fraskrive seg et hvert ansvar.
Men ikke glem personen som venter på deg , du er alt de har.
Vi er mange som kjemper en daglig kamp, en kamp som er stor nok i seg selv.
Derfor ber jeg om at dere tenker dere om, dere må vite at det er dette dere vil.
Takknemligheten er stor for det arbeidet dere gjør, uten dere går det ikke rundt.
Men ansvaret er enormt for vi er sårbare mennesker, mennesker som er avhengig av deres hjelp…
Jeg tenker meg om hver dag , er jeg ikke smittsom går jeg på jobb i boligen uansett , er jeg sliten , hviler jeg før eller etter arbeidstid, jeg legger igjen bekymringer hjemme . Av respekt for de jeg jobber med og for , og av respekt for mine kollegaer kommer jeg alltid på jobb om jeg ikke er smittsom . Vondt i ryggen og armer går over , slitne ben går over .
Tusen takk for at du tar ansvar Inger 💜
Det er hjerterå lesing. Jeg føler så med deg. Forstår ditt sinne og din fortvilelse. Jeg er enig med deg i at mange tar for lett på det å være borte fra arbeid på grunn av “sykdom”.
Jeg har viet mye av livet mitt til å sloss for arbeidstakernes rettigheter. Med de rettighetene følger også plikter. Plikten til å møte på arbeid så sant du er i stand til det.
Blir en arbeidstaker borte, syk, blir ikke arbeidsoppgavene borte. Sitter man på et kontor og forholder seg til dokumenter kan arbeidet kanskje vente til man blir frisk igjen.
Arbeider man med mennesker som er avhengig av arbeidstakeren, må noen andre utføre de arbeidsoppgavene. Den hjelpetrengende kan ikke vente de dagene, ukene det tar før en blir frisk igjen.
Har ikke det firmaet dere kjøper assistent-tjenester av noe ansvar for å levere det dere betaler for? Skaffe vikar?
Det å si ja til stilling som personlig assistent er et stort ansvar. Det burde settes store krav til de som ønsker slike stillinger.
Dessverre så ligger mye av ansvaret hos meg som arbeidsleder, og slik er det i en BPA ordning. Noen ganger føler jeg meg mer som en arbeidsgiver enn en leder, det er altfor dårlige retningslinjer med disse firmaene.
I min ordning er det assistentene selv som må skaffe vikar ved sykdom eller fravær, og hvis de ikke klarer det så skal de komme til meg for å finne en løsning. Men dette blir ikke alltid gjort , og da blir jeg sittende alene om å finne en løsning. De har selv sagt seg villig til å ta det ansvaret og da forventer jeg at det blir gjort. Hele systemet i BPA ordningen må endres, for slik det er idag fungerer ordningen kun for noen få.
Det blir jo helt feil. Skjønner at du er arbeidsleder, og det er i utgangspunktet fint. Men hvis du ikke får beskjed om at det ikke dukker opp noen, vil jeg si at det er ansvarsløst av assistenten. Man påtar seg et stort ansvar når man takker ja til en slik jobb.
Ja og det er nettopp dette ansvaret jeg ville få frem med dette innlegget. Dette er ikke et innlegg hvor jeg prøver å henge ut noen snarere tvert imot, for dersom ingen belyser disse problemene så blir det heller ingen forandring.
Jeg blir så rasende på dine vegne 😠 Det skal ikke være mulig å oppleve det du beskriver her. Det å jobbe hos deg, og andre som er helt avhengig av hjelp, medfører et stort ansvar. Jeg blir rett og slett målløs, jeg trodde ikke dette var mulig, så feil kunne jeg ta. Jeg håper det ordner seg, slik at dere kommer dere på ferie.
Ferie blir det uansett , ingen skal ta fra meg den gleden 💜
Uff – fryktelig lesning dette🌺st slikt skal være så vanskelig, å ligge og vite at man ikke rekker toalettet er nedverdigende, plagsomt og gir bare mer jobb.
🦋 skulle gjerne gitt deg noen gode dager – tenke på deg skal jeg iallefall 💕🌸
Tusen takk Kari 💜Ønsker deg en strålende sommer 💜
Ja, dette er en stor feil i BPA-systemet. At man selv er leder/sjef og må ordne med turnus og vikarer osv. Fortvilende! Godt dine ansatte har overtatt ansvaret, og virkelig tragisk det ikke fungerer optimalt ❤️Håper du slapp å ligge lenge å vente!!! ❤️ Jeg vil oppi støtten jeg gir deg allikevel nevne at man som leder må vokte seg for hvordan man omtaler sine ansatte….
Greit å omtale fravær og sykemeldinger i samfunnet på generelt grunnlag, men nå ble jo dette innlegget ganske mye rettet mot din(e) ansatte mot slutten, og det føler jeg ikke helt “innafor” og jeg tror det vil skape problemer ang å få tak i personell i fremtiden. Håper du får ordnet deg med personell slik at du får en magisk tur nordover! Klem
Jeg føler jeg har skrevet innlegget på et generelt grunnlag, jeg nevner ingenting om årsak eller hendelse. De hendelsene jeg beskriver i innlegget skriver jeg også at jeg HAR opplevd, de hendelsene har ingenting med det som skjedde igår.
Innlegget er kun ment for å være en påminnelse, en liten vekker om hvilket ansvar dette egentlig er.
Mulig jeg forstod feil… Du skrev”i går skjedde det igjen,en ansvarsfraskrivelse så stor”… Håper kabalen din går opp! En forferdelig svakhet i bpa-ordningen at den som trenger hjelpen,selv må legge kabalen ved fravær! Kjenner til det…. ❤️
Ja ser at den setningen kan føre til misforståelser , har endret det nå 💜
Dette er en så stor del av livet mitt , og hverdagen til mange andre , så det trengs en belysning💜
Ja,en fortvilende hverdag! Helt feil det skal være sånn!!! ❤️
Huff, det her var ille…. Håper ikke det her gjentar seg. Tenker masse på deg hver dag♥️
Tusen takk kjære deg 💜
No blir æ virkelig helt kokforbainna her! ( finnmarkinger kan bli det av og til, iallfall nån av oss🙈)Dette var igjen en vekker for mæ! E det virkelig mulig at en slik ordning mangler et sikkerhetsnett, eller har et sikkerhetsnett som fungerer så dårlig!?
Kjære dæ, æ vet ikke ka æ skal si altså, men æ tar tel mæ hvert eneste ord; og undres over alt æ trudde æ visste, men som du virkelig har lært Mæ at det gjør æ ikke!
Takk skal du ha!
,,,,,,,: og katti va det turen startet nordover igjen? Får man vite det?
Turen starter 05 juli, og jeg skal ta dere med på hele turen 💜Det blir innlegg hver dag , så du skal nok bli oppdatert💜
Dette er dessverre en stor del av min hverdag , du kan gremmes så mye du vil men dette er et tema som må belyses. Jeg har ikke hengt ut noen av mine assistenter i dette innlegget, jeg forteller kun om mine erfaringer gjennom årene i en BPA ordning.
De hendelsene jeg beskriver først i innlegget har ingenting med det som skjedde igår, og det gir jeg uttrykk for når jeg skriver at jeg HAR opplevd dette.
Når assistenten nekter å kommunisere med meg så er mine hender bundet, jeg forventer at dersom en sykemelding kommer på bordet at jeg da får vite hvilket tidsrom dette gjelder for slik at jeg kan ordne opp. Det er mye som ikke kommer frem i innlegget , men dette er hverdagen til mange andre enn meg. Jeg deler min hverdag på godt og vondt , og dette er en stor del av det. Mine assistenter blir rost opp og ned i mente flere ganger i denne bloggen , og de vet utmerket godt hvor takknemlig jeg er.
Jeg setter pris på at du engasjerer, men å lynsje meg på grunn av dine oppfatninger syns jeg ikke noe om. Hadde jeg hatt et ønske om henge ut noen så hadde innlegget blitt seende helt annerledes ut. Dine ord beviser bare at du ikke forstår, og jeg håper du aldri havner i samme situasjon slik at du får erfare det selv. God sommer!