Takk Knutholmen…

Plutselig var det igjen tid for avreise, oppholdet vårt her på Knutholmen var over for denne gang. Men for et opphold vi har hatt, og det hele fikk en uventet avslutning når toalettet plutselig gikk tett. Men la oss spole tiden litt tilbake, for høydepunktet med oppholdet fikk vi i går.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi våknet opp til mørke skyer og regn i går, og det la en liten demper på humøret hos oss alle.Men heldigvis lettet været utover formiddagen, og da var vi snar med å komme oss ut. Første stopp på rusleturen ble på det nye kunstgalleriet som åpnet i fjor sommer, for i Kalvåg bor det en kjent kunstner som heter Oddvar Torsheim.

Der fikk vi omvisning av eieren selv, en fantastisk mann som fortalte mange humoristiske fortellinger om livet til kunstneren Torsheim. Det var et fantastisk flott lokale over to etasjer, et verdig kunstgalleri for en fantastisk kunstner. Malerier og tegninger prydet veggene i lokalet, og jeg hadde lyst til å kjøpe med meg mange av de fantastiske maleriene. Det var helt fantastisk å kjøre rundt der, det ble et perfekt stoppested på en regntung dag.

Deretter gikk turen ned på kaia hvor vi fikk servert både kaffe og is, men gubben hadde kledd så godt på meg at jeg klarte ikke sitte inne. Så mens resten av reisefølget satt inne i varmen satt jeg og gubben ute med hver vår soft is. Etter en times tid kom også resten av følget ut igjen, og da var det på tide å sette nesa tilbake til leiligheten.

Vi måtte lade batteriene litt før vi skulle ut igjen, for i går kveld var det tid for høydepunktet med hele dagen, vi hadde nemlig reservert bord til havets festaften. Men denne kvelden skulle vi få en ekstra gjest med bordet, søskenbarnet til min mor skulle komme og spise med oss. Det var så kjekt å treffe henne igjen, for jeg har ikke sett henne på mange år.

Det var et fantastisk syn som møtte oss når vi kom inn i restauranten, det var så mye mat at vi ikke visste hvor vi skulle begynne. Alt havet hadde å by lå på bordet, til og med gubben som ikke er så glad i sjømat spiste over evne.  Det beste var at det var så mye som jeg kunne spise, og spiste gjorde jeg virkelig. Så at toalettet gikk tett den kvelden er kanskje ikke så rart, men det kunne ikke skjedd på et verre tidspunkt.

For rett før leggetid oppdaget vi at toalettet var tett, og da oppsto det full panikk. Det hele utviklet seg til en scene tatt ut i fra den største komifilmen, og der og da var jeg glad for at vi ikke var med i en reality serie. Jeg fikk sånn latterkrampe at jeg faktisk måtte gå ut for å lufte meg, og det var da min far bestemte seg for å ta affære. Så når jeg kom inn igjen hadde han ordnet alt, og det var i grevens tid for meg.

Vi har hatt det helt fantastisk på Knutholmen, og det var så deilig å komme seg bort litt. Det var faktisk litt vemodig å sette kursen hjemover igjen, for tiden hadde gått så altfor fort. Men allerede når jeg satte meg inn i bilen bestemte jeg meg, vi skulle ta et stopp når vi kom til Førde. Barndomshjemmet mitt er nemlig i Førde, men der har jeg ikke vært siden jeg var liten jente. Jeg har alltid tenkt å kjøre opp til Kvineset hver gang vi har vært på de traktene, men det har aldri blitt noe av. Men i dag hadde jeg bestemt meg, i dag skulle det skje.

Det ble en fantastisk opplevelse for meg og mine foreldre, og jeg er glad for at min far fikk oppleve det. For min far har laget veien opp til Kvineset i sin tid, han hadde også bygget garasjen og søylene ved innkjørselen. Jeg har i alle år hørt historien om hvordan min lille barnehånd havnet i sementen når min far holdt på å støpe søylene, og gleden var stor når jeg oppdaget at håndtrykket fortsatt var der.

Vi måtte grave det frem fra mosen som hadde lagt seg over, men vi fant det til slutt. Det er kanskje ikke så lett å se på bildet, men for meg var det veldig spesielt å se hånden til min lille gutt ved siden av mitt håndavtrykk. Det føltes ut som ringen var sluttet, og det var en spesiell følelse å kjenne på.

Resten av turen gikk knirkefritt for seg, og det til tross for at det var lang kø ned til fergen. Men med fire ferger i skytteltrafikk mellom Lavik-Oppedal gikk det ikke lang tid før vi var ombord, og etter det var det strake veien rett hjem. Nå sitter jeg her i godstolen lykkelig som aldri før, denne turen glemmer jeg ikke med det første…