Påsken kunne ikke fått en bedre avslutning, for i går kom godværet virkelig tilbake. Det er jo ganske så typisk, det regner hele påsken, men når hverdagen står for døren kommer finværet tilbake. I tillegg kunne vi for første gang i år skryte på oss tosifrede temperatur, og det må jeg si var etterlengtet. Det har vært en sur og kald påske, men nå ser det ut som om vi endelig går riktig vei.
Jeg var sliten i går når jeg våknet, første natten hjemme etter tur ble ikke så god som jeg hadde sett for meg. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg fikk bare ikke roen over meg. Nå er det en stund siden jeg var borte sist, så når vi dro til Knutholmen var jeg rimelig spent. Jeg vet nemlig hvor fintfølende jeg er, så det å sove i en annen seng enn min egen er et mareritt.
Men denne gangen var det ikke ny seng som ga meg problemer, for den var faktisk helt perfekt for min kropp. Jeg kjente det med en gang gubben la meg ned, den var fantastisk god å ligge i. Det var en lettelse for meg, for det har vært et mareritt på tidligere turer. Det som imidlertid ga meg problemer var at jeg måtte dele rom med gubben, og i helga fikk jeg en påminnelse om hvorfor vi ikke bor på samme rom lenger.
Det er nemlig gubben som har holdt meg våken denne helgen, det føltes ut som om jeg lå inne på et sagbruk. At gubben snorker er ikke akkurat noe nytt, men jeg har glemt hvor høylytt han er. Det hørtes ut som han dro tømmerstokker der han lå, man skulle nesten tro at han hadde tatt skogsarbeidet (som han har holdt på med den siste tiden) med seg inn i drømmeland.
I natt har jeg sovet bedre, og til min store glede sto jeg opp til skyfri himmel i dag også. Så når gubben kom hjem hadde jeg planen klar, i dag skulle hagemøblene ut. Jeg har ventet lenge på denne dagen, og i dag følte jeg at livet mitt for alvor begynte. En lang vinter er nå et tilbakelagt kapittel, og med en ny vår på trappene kan jeg se frem til mye utetid.
Det er på denne tiden jeg virkelig får utfolde meg, på mange måter føler det ut som om jeg har fått friheten tilbake. Jeg har sittet inne i så mange måneder nå at det er en befrielse hver gang jeg kommer meg ut, og det er like fantastisk hver gang. Det er når våren kommer at jeg føler meg fri, endelig kan livet begynne…
Ja nå er våren her! 🙂
Så koselig sittegruppe. Der blir det godt å være. 🤗