Endelig en politiker som forstår, endelig en som selv har erfart hvor tøft det er å være pårørende i dag. Uten min mann hadde ikke jeg kunnet bodd hjemme, uten han går det ikke rundt. For slik er dessverre systemet i dag, det er nemlig ingen som har ansvar dersom hjelpen uteblir. Systemet er lagt opp til at pårørende skal droppe alt de har i hendene og komme løpende dersom det er fravær, og det skal de gjøre gratis.
Det er forventet at pårørende tar seg fri fra jobb dersom krisen inntreffer, og det gjør meg rasende. Som hjelpetrengende sitter jeg med dårlig samvittighet hver eneste dag, og den dårlige samvittigheten kommer jeg til å ha så lenge systemet er som det er nå. Politikerne kan spille fotball og more seg med valgkamp så mye de vil, men mens de gjør det er det mange pårørende som sitter hjemme og gråter fordi de er helt utslitt.
Jeg har mang en gang grått meg i søvn på vegne av min mann, det er han som må sette sitt liv på vent bare fordi jeg er syk. I tillegg har han en liten gutt å ta seg av, men når han må ta seg av meg går det ut over tiden til en liten gutt. Jeg er takknemlig for at jeg kan bo hjemme sammen med mine kjære, men de dagene ordningen rundt meg svikter har jeg mast lyst til å flytte på sykehjem.
Jeg er en dame på 42 år som har levd med ALS i åtte år, men det jeg ikke hadde sett for meg var at jeg i en alder av 36 år skulle bli pleiet av min mann. Selv etter åtte år synes jeg det er ubehagelig, for i mitt hode er det ikke sånn det skal være. Jeg vet at min mann gjør det med glede og at jeg ville gjort det samme om det hadde vært omvendt, men det betyr ikke at det er riktig.
Det er ikke riktig at pårørende rundt om i dette landet skal slite seg ut når det finnes ordninger som egentlig burde tatt det ansvaret, det er ingen som stilles til ansvar når det virkelig brenner.
I flere år har jeg ropt ut på vegne av alle pårørende uten særlig hell, men i dag kom Olaug Bollestad på Tv og talte for alle pårørende i dette landet.
Endelig var det en politiker som hadde erfart hvor mangelfullt systemet er, og hvor vanskelig det er å få hjelp. Vi blir stadig flere pleietrengende i dette landet, samtidig som det blir færre som kan ta vare på oss. Det er på høy tid at systemet som skal ta vare på oss blir evaluert, og det er på høy tid at alle pårørende får den respekten de fortjener!!!!
Jeg kan ikke få sagt nok hvor enig jeg er med deg. Når jeg hører politikerne si at i fremtiden må pårørende regne med å ta seg mer av de eldre. Jeg blir rett og slett rasende. Jeg er en godt voksen dame som absolutt ikke vil bli tatt hånd om av mine barn.At de kan gjøre småting for meg hvis det blir nødvendig er selvfølgelig helt greit men ellers forventer jeg at det offentlige stiller opp. Din mann stiller garantert opp for deg med glede men det skal ikke være sånn. at du ikke skal få den hjelpen fra de som er ansatt for å utføre den type jobb. Dere skal få lov å være mann og kone.😊
Er så enig, pårørende blir ilagt altfor mye ansvar. Er selv gift med en mann som er kreftsyk. Da koronaen kom inn i vårt hjem måtte jeg alene, selv om vi begge var dårlig ta det hele og fulle ansvar for mannen min. Hjemmesykepleien «gadd» ikke å
ikle seg smittevernarbeidet utstyret som krevdes. Sa kun at de ikke kunne komme, da de kunne smitte andre.
NEI norskt helsevern er ikke bygget for de som virkelig trenger det. HURRA for pårørende. Uten dem hadde helsevesenet brutt helt dammen
Jeg blir så rasende på deres vegne men ikke overrasket dessverre, de prøvde på det samme her og med en gang koronaen kom men da fikk de høre det. Det er takket være de pårørende at ordningene fungerer, og slik skal det ikke være!!! Jeg håper det går bra med din mann og at du får den hjelpen du trenger 💖
dette er tøff lesing