Jeg kan kjenne den friske luften kommer sigende inn veranda døren, et kraftig regnskyll vekket jorden til liv igjen. Naturens dufter fylte lungene mine med ny kraft, jeg kjente hvordan den friske luften smøg seg gjennom kroppen min. En duft av sommer kom smygende inn veranda døren og med ett var det som om jeg så livet mitt i reprise.
For det er ikke til å legge skjul på at livet mitt har vært en kamp fra start til slutt, sykdom, sorg og smerte har forfulgt meg hele livet. Men når jeg ser tilbake innser jeg at uten den motgangen hadde jeg mest sannsynlig ikke vært her i dag. For det er på grunn av den motgangen at jeg har fått min indre styrke, uten den vet jeg ikke hva jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.
Jeg er takknemlig for den erfaringen livet her gitt meg, for selv om det har vært en smertefull reise så har disse erfaringene formet meg som menneske. Jeg er glad for at mine foreldre ikke sydde puter under armene mine opp i gjennom oppveksten, men heller fokuserte på å gi meg den ballasten jeg trengte.
Livet er en berg og dalbane for de fleste av oss, samtidig er det noen som vokser så skjermet opp at de gir opp i møte med sin første fartsdump. Det skremmer meg, det skremmer meg at enkelte ungdommer i dag ikke har fått de rette redskapene de trenger for å takle livet.
Alle mennesker møter på motgang en eller gang i løpet av livet, små eller store problemer som vi må jobbe oss i gjennom. Noen ganger blir problemene så store at man ikke finner en vei ut av det, noen ganger trenger man hjelp. Uansett hva man møter på gjennom livet så er det viktigste at man ikke gir opp, alt er mulig å løse på en eller annen måte.
Når jeg fikk denne diagnosen mistet jeg alt håp, der og da var livet mitt over. Det fantes ingen kur, og i følge legen kunne jeg forvente en levetid på 2-5 år. Denne sykdommen ble så svartmalt at det ble helt mørkt, det var umulig å leve et godt liv med denne sykdommen. Men nå har det gått åtte år og jeg er her enda, jeg har erfart at det er faktisk mulig å leve et godt liv med denne sykdommen.
Vi mennesker har en fantastisk evne til å omstille oss når det trengs, man må bare være villig til å kjempe. Jeg har for lengst akseptert min skjebne, og når jeg gjorde det ble det starten på mitt nye liv. Livet er en smertefull erfaring men jaggu er det mange gleder også, og selv om det ser aldri så mørkt ut så har jeg erfart at man kommer langt ved å aldri gi opp…
Du er et strålende eksempel på at mennesket kan tåle uendelig mye og likevel ha et godt liv.Vi er nok mange som har noe å lære av deg.💖
Du er helt unik når det gjelder å finne ting å glede deg over. Og du har jammen meg fått mer enn din dose av motgang i livet.
Som du skriver, så er det mange som vil slite den dagen de møter på motstand om de ikke har måtte takle ting selv før.
Jeg er full av beundring over deg og familien din, hvordan dere klarer å finne ting å gjøre sammen, og å glede dere over.
Takk for at du deler både motgang og medgang med oss! God klem til deg <3
Jeg er så glad for at du blogger Vivian 🥰
Tusen takk for ditt innlegg <3 Livet er en kamp – av og til hele livet og andre tider innimellom.
Man blir den man blir ut fra sine erfaringer og kamper….
Som Bunny skriver; jeg er glad du er her på blogg!
lag deg en fin fin torsdag <3 klems
Du inspirerer mye vet du❤️