For en deilig dag det har vært , solen har steikt fra en skyfri himmel. Jeg ble så glad når jeg våknet opp til fint vær idag , alt lå til rette for en fantastisk dag på hytta. Men når gubben åpnet ytterdøren hørte jeg det , en summing fra ubedne gjester la en demper på stemningen.
Tusenvis av mygg ønsket oss velkommen på platten , det er så typisk her når det er fint vær. Når det er fint vær og blikkstille kommer de , og da er det bare å rømme inn og skalke lukene. Men idag fikk jeg bevis på at et kjerringråd faktisk funker , det virket ihvertfall sånn.
For når jeg var plaget med småfluer og mygg hjemme så måtte jeg Google litt , og der dukket det opp et triks jeg enda ikke har prøvd. De påsto at en gjennomsiktig brødpose med vann skulle gjøre underverker , små fluer liker nemlig ikke vann. Om det gjelder mygg også er vel heller tvilsomt , men likevel ble det faktisk bedre etter gubben og svigerfar hev seg rundt.
Idag måtte de nemlig vaske plattingen , for når vi kom var den dekket av saueskit. Det går nemlig sauer her inne på sommerbeite , til stor irritasjon for hytteeierne i området. Faktisk kunne svigerfar fortelle at når han kom inn for å klargjøre hytta til oss fikk han seg litt av en velkomst , en død sau lå midt på plattingen.
Derfor var det idag på høy tid med en rundvask , og de hev seg rundt med kost og vannslange. Vi ventet besøk og idag , så det var enda en grunn til å ta skurekosten fatt. Plattingen ble gullende ren igjen , og jaggu ble det mindre summing også. Litt vind i luften hjalp nok også på , og da ble det faktisk så fint å sitte ute.
Jeg fant meg en liten solkrok , og der ble det etter en stund fryktelig varmt. Ikke et vindpust var det å få inni kroken , jeg måtte faktisk trille et par ganger ut av hjørnet for å lufte meg litt. Det må ha vært godt over 20 grader i veggen , rene skjære sydentemperaturen. Det hadde jeg ikke sett for meg her oppe , longsen måtte vike for solkrem.
Isak har også hatt sitt første overnatting besøk inatt , og det var full rulle igår kveld. Vi hentet søskebarnet til Isak igår og tok henne med oss på hytta , og det var til stor glede for en liten gutt. Men sent ble det , klokken ble nærmere midnatt før det ble stille på soverommet. Men de har kost seg og det er det viktigste av alt , det er ikke så farlig når det er ferie.
Litt ut på formiddagen idag begynte det å komme biler på traktorveien , og med ett var det fullt liv i det ellers så stille landskapet. Svigermor og søskenbarnet hennes kom i en bil , og en venninne av meg med mann og barn i den andre. Det er såååå koselig med besøk , spesielt når det årevis siden sist. Så her er det bare å renne ned dørene kjære Vardøværinger , vi setter stor pris på at dere kommer til oss.
Dagen har vært strålende i godt selskap , og barna har storkost seg i hverandres selskap. Det gikk fra ellevill jubel til blikkstille igjen når de dro , men det var veldig kjekt så lenge det varte. Dagen ble avsluttet med middag på bruhytta nede i veien , et fantastisk tilbud for oss hyttefolk. Den ligger idyllisk til rett ved elva , en populær plass for laksefiskere.
Vi valgte å gå ned , det var et fantastisk vær for en kveldstur. Jeg freste som vanlig bortover veien med min faste passasjer ombord , men plutselig fikk vi uventet selskap. En bil stoppet plutselig fremfor oss , og Isak lurte fælt på hvem som kom hoppende ut bilen. “Det er litt rart mamma, alle kjenner jo meg” sa en liten gutt når navnet hans igjen ble ropt på av en fremmed.
Jeg dro kjensel på den fremmede med en gang , og det ble et koselig gjensyn. Med barn på samme alder som har gått i klasse sammen hadde vi nok å prate om , og jeg ble igjen påminnet om hvor fort tiden har gått. Nede på bruhytta eller kafeen om du vil traff jeg på enda en bekjent , en gammel arbeidskollega sto plutselig fremfor meg. Jeg blir like glad hver gang , det er jo en av grunnene til at jeg er her.
Treffe gamle venner og bekjente en siste gang , jeg er jo ikke garantert noen flere ganger. Så det skal dere vite alle dere som stopper og kommer besøk , det betyr uendelig mye for meg at dere tar dere tid. Dere bidrar til at denne ferien blir komplett , og det setter jeg stor pris på.
På vei hjem fra bruhytta sa plutselig Isak , “vi er alene mamma , men det går bra”. Det viste seg at gubben hadde havnet bakpå , han hadde truffet på kjentfolk han også. Så plutselig var det bare meg og en liten gutt langs veien , og det var faktisk en fantastisk følelse. Det er sjelden vi får frese på tur alene , en liten gutt og jeg. Det ble en fin tur langs veien , noe en liten gutt satte stor pris på. “Kjør mamma , kjør meg hjem”.
Nok en god dag er snart over , og jeg sitter her nå og lurer på hva morgendagen vil bringe.Gubben er gått i dampen med svigerfar , så nå sitter jeg og Isak sammen og nyter stillheten…
13 kommentarer
Høres ut som en dag å leve lenge på..
Vi er heldige som har fått mange gode dager vi kan leve lenge på 💜
Høyres ut som ein fantastisk tur og opplevelse for alle:-)
Det er det virkelig , en uforglemmelig sommerferie for oss alle 💜
Tusen takk for at du deler denne turen med oss. Det er dagens høydepunkt å se nye bilder fra en del av Norge jeg overhode ikke har kjennskap til. Jeg er så inderlig glad for deg, og familien din sine vegne at dere fikk til denne reisen. Måtte resten av oppholdet bli like fantastisk. Jeg er alvorlig syk, og venter nå i disse dager på elektrisk rullestol. Har grudd meg slik, holdt ut på krykker så lenge jeg har klart pga en stor mental dørstokk å måtte bruke rullestol. Men vet du, du hjelper meg takle dette med at du freser på, alt du klarer. Du er mitt forbilde. Jeg skal og klare frese på. He he…. Vit at du gjør en forskjell, for meg. God klem fra Synnøve.
Åååå Synnøve , jeg kjenner meg så igjen i det du skriver 💜Jeg kjempet også imot så lenge jeg klarte , jeg slet meg faktisk ut på slutten. Jeg gråt når rullestolen kom første gang , men jeg oppdaget fort at den ble en befrielse. Nå kunne jeg kjøre rundt selv uten å trenge hjelp av noen. Jeg håper det går bedre enn du tror Synnøve , og at du også snart kan “frese” rundt. Stor klem fra meg 💜
Tusen takk for gode ord. Jeg har og slitt meg helt ut. Fysioterapeut som kommer hjem til meg skjenner på meg, og sier nå må du bruke rullestolen. Fingrene mine verker og samme m knærne. Men sta som et esel er jeg. Men jeg innstiller meg nå. Og skal la kroppen få hvile. Er jo like svak i armer som bein så har ikke kreftene til d lenger. Heldigvis er leiligheten tilpasset rullestol da jeg kjøpte den av ei som har MS. Så d er f eks ikke dusj kabinett, men åpent, så d er lettere med dusjstol. Og jeg har fått stenger fra gulv til tak både på soverom og bad. Poolestenger som min datter kaller d, ha ha… Men de har reddet meg fra mange fall. Falt utrolig mye før. Ergoterapeut foreslo skinnhjelm, men da sendte jeg ho et blikk som gjorde at d temaet er ikke tatt opp igjen. Men d mest fantastiske er sengen som er som sykehusseng, men har luftjustert madrass. Når jeg ligger i den forsvinner smertene. Før hadde jeg en håpløs altfor myk seng som jeg ikke kom meg ut av. Så jeg er takknemlig hver en dag for denne sengen. Jeg er så altfor mye på sykehus, mer der enn hjemme,og sengene der er så vonde. Jeg bruker få en dyne å ligge på, men d blir smertefullt når jeg er så mye sengeliggende. Ja ja, jeg babler i vei. God klem fra Synnøve
Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver Synnøve , jeg slet meg også ut. Ville ikke høre snakk om hjelpemidler , og jeg ble rasende når ergoterapauten presset på for å montere takheis. Men jeg innså til slutt at det var kun meg det gikk utover når jeg presset meg , og selv om det føltes som et nederlag hver gang jeg måtte ta et nytt hjelpemiddel i bruk , så innså jeg at jeg måtte gjøre det for å leve den siste tiden best mulig. Jeg håper du får mange gode dager fremover , og at overgangene til nye hjelpemidler går bedre enn forventet. Stor klem tilbake.
Det gjør så godt skrive med noen som forstår. Det med å ikke indentifisere seg med hjelpemidlene en må ha for å gjøre livet enklere. Det ligger i meg å kjempe, så blir d rett og slett at jeg bruker krefter å kjempe mot noe som jeg trenger. Det å innse at kroppen blir svakere. Jeg kjemper og mot legene som sier at kroppen kan kollapse, at jeg kan stå i fare for ikke å leve. Men jeg kaller meg selv realist optimist. Jeg vet jeg er alvorlig syk, en rekke sjeldne sykdommer som ilag ødelegger organene mine, og som har gjort meg uforklarlig lammet. Nevrolog sa jeg er så komplisert at jeg er langt over kunnskapen på Haukeland . Høsten min ser ut til å bli på Rikshospitalet hvor jeg har vært før. Det er et fantastisk sykehus, de som jobber der er så omsorgsfulle, men… d er så langt fra barna mine , og de har bare meg. Så for hver negative melding forsøker jeg finne noe positivt ut av det. Jeg legger fortsatt planer for fremtiden, d ligger i meg å ikke gi opp. Så jeg skal ihvertfall kjempe med d jeg kan, og d jeg ikke kan styre får jeg legge i spesialistene sine hender. Nå får jeg mest sannsynlig to koordinatorer, en for kommunale tjenester, og en for spesialisthelsetjenesten , dvs sykehusene. For jeg har så mange avdelinger og sykehus jeg hører under. Og hjelpeapparat hjemme. En kan bli helt surrete av holde styr på alt, så ser frem til få den hjelpen. Jeg bor og i Bergen, så vi bor egentlig ikke så langt fra hverandre. Jeg kommer opprinnelig fra Ålesund. Menn bodd lenger i Bergen. Nå har jeg jabbet mye om meg selv igjen. Men jeg vil bare nok en gang si at du er til så stor hjelp for meg, med å lese d du skriver hjelper d meg å takle mine utfordringer. Et liv hvor en selv har mistet kontroll over egen kropp, hvor en må prøve få til en hverdag. Hvor noen dager så fylles hjertet opp av glede og gode opplevelser, mens andre dager er så ensomme, og tunge . Men hver dag må likevel takles, etter beste evne. Man blir rik på empati for andre , men samtidig en inderlig sorg over d man ikke lenger kan gjøre. En god klem til deg fra meg
Virkelig en stor takk tel dæ Vivian som beskriver mitt hjemfylke på en så nydelig måte🌸
Synnøve i innlegget ovenfor skriver at du er et forbilde ; og det er du virkelig! Det e stort å lese ka du skriv! En nydelig dag tel dokker Her i vest fylket er det lite sol i dag, men nesten 20 grader på morran, så vi koser oss
Tusen takk kjære deg , du varmer med dine ord 💜Her i Øst skinner sola idag også , så alt ligger tilrette for en fin dag.
Finnmark ” ruler” for tiden, med et nydelig sommervær 🌞kos deg videre 😎
Det er helt fantastisk Trude , disse siste dagene kommer vi til å bade i sol.