Så var det på an igjen…

Hverdagen kom like brått på i år også, og det var en trøtt gubbe som sto opp i dag,
Første arbeidsdag startet på lik linje som de tidligere årene etter jul, gubben forsov seg med en hel time. Men det var en annen som var mer trøtt enn gubben i dag, minstemann i huset var slettes ikke klar for å vende tilbake på skolen i dag.

Jeg hørte det på skrittene til en liten gutt, aldri før har det blitt trampet så hardt ned trappa.
De lystige tonene fra badet uteble i dag, det hørtes mer ut som en illsint okse hadde flyttet inn på badet i dag tidlig. Det ble ikke akkurat bedre når gubben påpekte at de hadde det travelt, når en liten okse hørte det satte han seg helt på bakbeina.

Det er på slike morgener jeg skulle ønske at jeg var frisk, helt hjelpeløs ble jeg liggende å høre på scenen som utspilte seg på badet. Det er det verste med å være syk som mor, at jeg aldri kan gripe inn og bidra med hjelp når stresset til gubben tar overhånd. Jeg kjente hvordan kroppen min begynte å boble, tårene over egen hjelpeløshet rant i strie strømmer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ordene til en liten gutt kvelden før hang fortsatt igjen i rommet, litt etter litt går det opp for han hva han har mistet med en syk mor. “Jeg skulle ønske du var frisk mamma, for da kunne du fulgt meg på skolen” sa han i går, og jeg kjente hvordan hjertet mitt bristet. “Ja tenk så mye vi kunne gjort sammen da” svarte jeg med tårer i øynene, “da skulle jeg ha lekt med deg hele tiden”. En liten gutt kikket betenkt på meg, og selv om jeg kunne se sorgen i øynene på han så valgte han igjen å åpne hjertet sitt.

“Men vi kan jo leke nå også, når det blir sommer kan vi leke ute sammen” sa han med et smil rundt munnen, og igjen puslet han hjertet mitt helt. En liten gutt blir større og større for hver dag som går, og for hver dag som går ser han hva han har mistet. Men likevel klarer han å fokusere på det han fortsatt har, og på grunn av han klarer jeg også å fokusere på de gledene jeg fortsatt har. Hver dag takker jeg høyere makter for at jeg har han i livet mitt, og nå skal vi sammen skape mange hverdagslige gleder…