Idag har det vært travelt, og midt i en mail kjente jeg det, en kulde spredde seg i min kropp. Plutselig var det som om noe tungt satt over mitt bryst, en kald klo prøvde å gripe mitt bryst. Små svetteperler kom til syne i min panne, til tross for en innvendig isende kulde. Angsten var tilbake!
Redselen fyller hele meg så jeg nesten ikke får puste, hjertet banker så hardt at det gjør vondt. Jeg må konsentrere meg slik at det ikke svartner for meg, tid og sted forsvinner som dugg for solen. Der og da gjør det vondt å leve.
Angsten er en påminnelse, en smertefull påminnelse om at jeg fortsatt lever. Men den påminner meg også om noe annet, den minner meg på alt jeg kommer til å miste. Den varsler om det som kommer, om det som venter rundt neste sving. Jeg vet at veien blir lang, og jeg vet at døden venter.
Noen ganger føles det som om jeg bare går og venter, livet mitt er blitt en time out. Kroppen stritter imot, den prøver å kjempe til det siste. Hodet vet så altfor godt, likevel henger det ikke med. Jeg prøver å fortrenge det som venter, det er ikke noe jeg kan gjøre likevel. Så jeg prøver så godt jeg kan og fylle dagene mine så godt jeg kan, for jeg vil ikke tenke.
Men så kommer den, stadig vender den tilbake. Angsten vekker meg opp, tvinger meg til å smake på realiteten. Det trykker i brystet, svetten renner, og hårene på kroppen reiser seg. Jeg lukker øynene, prøver å fokusere. Men det gjør det bare verre, for alt jeg ser er mine barn sine øyne.
Livet som engang var er blitt til bilder i hode, og nå spilles de av i en rasende fart. Jeg vil ikke se , det er alt jeg klarer å tenke. Det er da jeg hører det, en stemme langt borte prøver å få kontakt.
“Mamma går det bra” . En liten gutt står og ser på meg, med store krystallklare øyne. Brått blir jeg revet tilbake til nuet, og alt jeg klarer å tenke er, la meg leve slik jeg er nå i mange år enda….
Uff, ja….det er ikke mange sekundene som skal til for å “snurre film” om både det ene og det andre….og angst er “altoppetende”….ikke rare plassen igjen til gode tanker da….. Godt du har liv i huset med minste gutt!Barn er gooooood medesin,rett og slett! Ønsker deg og dine en fin dag og at angsten reiser dit pepper`n gror!
Den beste medisin Hanne 💜
Åååå kjære gode Vivian, dette er så tøft😥håper resyen av dagen din blir god❤god klem❤
Den ble fantastisk Gry 💜
Hei!
Tenker på deg.God klem<3
Tusen takk Britt 💜
God onsdags klem til dæ og dine ❤️
Stor klem tilbake Linda 💜
Godt du har en liten gutt som ønsker oppmerksomhet, slik at angsten ikke blir altoppslukende ❤️ Det er vanskelig, om ikke umulig å sette seg helt inn i det realistiske i din situasjon 😪vi kan bare tenke oss til. Tenker på deg ❤️god klem fra meg ❤️
Tusen takk Trude 💜
Ååå, sender deg mange gode tanker, skjønner godt at du ikke har det lett selv om jeg ikke kan sette meg inn i din situasjon. Jeg er derimot veldig glad for at du deler også sånne dager med oss, da kan vi sende deg støtte, masse støtte❤️
Angsten, jeg kunne ha skrevet boka. Den helv….grusomme, vonde angsten som plutselig, uten forvarsel, slår pusten ut av deg. Hjertet banker på utsiden av kroppen, hodet suser, øynene klarer ikke å fokusere, alt man tenker er pust – pust – drit i å puste…..
Har slitt med den i noen år, en gjenopplevelse av en hendelse utløste ptsd og angst. I begynnelsen var jeg “tøffere enn toget”, medisin? nei takk. Etter hvert har jeg innsett at det er ikke noe nederlag å ta en pille i ny og ned, man trenger ikke slite seg ut på angsten.
Så godt du har en liten gullgutt som holder deg fokusert. Og jeg håper virkelig at du får mange, mange år sammen med dine.
Styrketanker fra et stormfullt (bokstavelig talt) nord
Godt å høre at du har innsett at piller ikke er et nederlag, alt som kan gjøre det bedre er verdt å satse på💜
Angsten er en grusom følgesvenn. Den er så altoppslukende og jævlig.
Godt et det at du har en liten barnekropp som kan dra deg ut av dens sterke grep med sin trillende stemme og omtenksomme spørsmål❤
Sender deg en god styrkeklem 💕
Tusen takk Heidi 💜
En riktig god bedring til dæ Kanskje en klem over nettet hjelper litt
En klem hjelper alltid Arnt, tusen takk 💜
Blir utrolig grepet av det du skriver! Blir mållaus, og æ e ikke ei som blir det så lett.
Stor klæm sendes fra nord😉
Tusen takk kjære deg 💜
You are very brave ….despite all the troubles you go through….your love for your children…your man and family will endure…You fight both mental anguish and physical pain….and fear and sadness come often …I wish I had a magic wand and could wish it away.Bravest young woman that’s you…you are are LiGHT to many and and inspiration. Sending you a BIG hug…from someone who lives in Vardø….
Thank you Kevin, your word means a lot 💜