Så var dagen der…

Det var to lykkelige arbeidskarer som kom hjem i går, og den som var mest glad var gubben.
Endelig var det ferie, fire uker til gubben igjen skulle tilbake på jobb.
Det er egentlig litt rart å se gubben bli så glad for ferie, for det har ikke alltid vært sånn. Jeg husker en tid hvor jeg måtte tvinge gubben til å ta fri, hadde det vært opp til han så hadde han valgt å kjøre semitrailer året rundt.

Men den tiden er heldigvis over, helt siden jeg ikke kunne dra til Spania lenger så har gubben vært god på å ta ut ferie. Mens vi har vært i lag har jeg vært i Spania to ganger, og hver gang har gubben nektet å bli med.
Gubben og varme hører ikke sammen, han prater enda om Tyrkia turen moren hans tvang han med på i 98.
Han har tydeligvis fått traumatiske opplevelser etter den turen, og da hjelper det lite at jeg har prøvd å berolige med at det ikke er fullt så varmt i Spania.

Så jeg tror egentlig gubben bare er glad for at jeg ikke kan fly lenger, bilferie i Norge passer han utmerket.
For gubben elsker å kjøre bil, og i tillegg slipper han unna de helt høye temperaturene. Spesielt i år, er det en som er fornøyd nå så er det gubben. Når jeg tenker meg om så er det kanskje like greit at vi ikke er inne i en hetebølge nå, for da er det ikke sikkert det hadde blitt noen tur. For det er ikke bare det at gubben ikke liker varme, han tåler den ikke. Han går rett ned for telling, jeg har aldri vært borti verre.

I går fikk vi besøk også, svigermor kom frem uten problemer.
Det var spesielt en som var i hundre i går, en liten gutt klarte knapt nok holde seg i ro et sekund engang.
Det ble et gledelig gjensyn, det er ikke så ofte en liten gutt får se sine besteforeldre. Derfor er det ekstra gledelig de gangene de kommer, spesielt for en liten gutt. Så nå er ferien i gang, og på mandag starter vi turen mot Trøndelag. En ting er i hvert fall sikkert, uansett vær så skal jeg nyte denne ferien til det fulle….