En dag for tidlig…

Snakk om å bli tatt på senga, og det var nettopp det som skjedde i dag.
Vi hadde bestemt oss for lenge siden at ferieturen skulle starte mandag, men i går kveld overhørte jeg gubben mumle noe om en tidligere start. Men det forble med mumlingen, og dermed tenkte jeg ikke noe mer over det. Jeg regnet med at jeg ville få beskjed dersom det ble forandringer, uansett så lot jeg gubben bestemme denne gangen.

Så jeg var ikke helt forberedt på det som ventet meg i morges, kanskje like greit når jeg tenker meg om.
For det viste seg at gubben hadde bestemt seg etter leggetid i går kveld, avreisetidspunktet ble flyttet en dag frem. Jeg skjønte det med engang jeg våknet i dag, for lyden av buldringen i trappa var ikke til å ta feil av.
Og når skyvedøren gikk opp med et smell var jeg helt sikker, kjerringa skulle nå ut på tur.

Som alltid gikk det så fort for seg at jeg knapt rakk blunke før jeg var på badet, og igjen var jeg glad for at klærne var funnet frem på forhånd. For ellers vet jeg ikke hvordan det ville gått, jeg skal vel bare være glad for at jeg har klær på i det hele tatt. Dagen startet allerede klokken 0700, og i kjent stil ble huset fyll med gloser.
Jeg er like glad hver gang for at vi pakker i bag og ikke i koffert, for jeg tror neppe koffertene hadde kommet helskinnet i gjennom gubben sin behandling.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nå har roen senket seg, og gubben har funnet sin vante plass bak rattet. Siden det er til Fosen vi skal i Trøndelag så har vi valgt å dele opp etappen, det ville blitt litt for langt for både meg og en liten gutt å kjøre helt frem på en dag. Derfor tar vi unna største del av etappen i dag, og overnatter på Oppdal i natt før vi kjører videre i morgen. Nå håper jeg bare kroppen min holder seg i form, for jeg har hatt noen dårlige netter i det siste.

Uansett så er det ingen vei tilbake nå, vi er godt på vei allerede.
Alt som betyr noe nå er at jeg er tilbake langs landeveien, for det er her jeg trives aller best.
Med en endeløs vel fremfor meg og min kjære mann bak rattet kunne jeg ikke hatt det bedre, og nå gleder jeg meg til å se hva som befinner seg bak neste sving…