Livet mitt består av venting, tid er ikke lenger bare tid for meg. Hver dag må jeg vente, hver dag kaster jeg bort tid. Ja for det er slik det føles, jeg kaster bort dyrebar tid på å vente.
Jeg hater det, jeg hater å vente på ting jeg kunne gjort selv. Jeg hater å måtte spørre, og igjen måtte vente på selv de enkle ting. For de tingene som før tok sekunder å få unnagjort, de er nå blitt en umulighet for meg. De samme tingene må jeg nå vente på hjelp til.
Aldri kan jeg løpe hurtig ut døra, mens jeg trer jakka på meg fordi jeg har det travelt. Aldri skal jeg kunne løpe på do selv igjen, når man har inntatt litt for mye vann.
Aldri skal jeg kunne kle på meg selv igjen, gå i skapet selv å velge klær. Aldri skal jeg kunne stå foran speilet igjen, for å børste håret eller pynte meg til festlige lag.
Sorgen over at livet er blitt satt på vent er stor, men ikke bare for meg. For jeg ser det i mine kjære sine øyne hver eneste dag, livet blir aldri det samme igjen.
For mamma kan ikke hjelpe lenger, hun strekker ikke helt til. Aldri kommer hun løpende lenger når krisen er stor, aldri kan hun sitte på sengekanten for å tørke tårer. Aldri mer en varm armkrok og krype inn i når utryggheten er stor.
Min mann har ingen hånd å holde i lenger, ingen som kommer og holder rundt han lenger. Vi kan ikke ligge på sofaen lenger mens vi ser en god film, aldri skal vi kunne gå hånd i hånd lenger.
Livet blir ikke det samme igjen, nå er livet satt på vent. Vi vet ikke hva som venter oss rundt neste sving, alt vi vet er at veien blir lang. Men vi vet også hvor sterke vi er, vår kjærlighet er stor. Så lenge vi har hverandre kan ikke tre små bokstaver vinne, tid betyr ingenting så lenge kjærligheten er sterk. Så selv om livet mitt aldri blir det samme igjen så vet jeg at kjærligheten er verdt å kjempe for…
Men du har en greie som skiller seg ut, som er sterkere hos deg enn de fleste andre en møter på livets vei, du påvirker og berører, og du har en unik evne til å gå rett inn i hjertene på folk.. i mitt hjerte vil du ihvertfall for alltid være, og jeg er ganske sikker på at det er en mengde mennesker som kan si deg det samme. Klem til deg, sees plutselig 😜
Ååå gode fine deg, du har fått en spesiell plass i mitt , og jeg håper vi kan møtes igjen en dag 💖Stor klem tilbake💕
du skriver så inderlig godt. jeg er veldig glad for at du finnes.
Tusen takk kjære deg, det var fint sagt 💖
Jeg har stor forståelse! Ser det samme i familien. Du er steintøff!
KJære Vivian. Jeg har ikke vært her inne på lang tid. Og igjen kjenner jeg på en god følelse når jeg leser innleggene dine. Det tyter frem av omsorg og kjærligheten du har til de rundt deg. Du gir oss alle en egen følelse av dette, og jeg kjenner at jeg er overlykkelig over at det er fortsatt slik at jeg og alle andre kan følge deg.
Du beskriver på en så nydelig måte ♥️ Det går rett inn i hjerteroten ♥️ Tusen takk for at du er du♥️
For en tekst! Så trist, så gripende. Dette er ting vi andre tar som en selvfølge, og vi klager fordi det er kaldt ute eller fordi strømmen er dyr!
Jeg tenker du er i sterk dame med en nydelig personlighet, ei dame som gir mye til dem rundt deg.
Og – du er en fantastisk mamma og kjæreste son er veldig glad i familien sin.❤️
Tusen takk kjære deg, ordene dine venner og du skal vite at det betyr mye 💖
♥️