Så kom nervene…

Det begynte i går, nervene begynte å ta overhånd. Det første jeg kjente når jeg våknet i går var halsen min, panikken grep tak i meg når jeg kjente hvor sår i halsen jeg var. Det siste jeg trenger nå er å bli syk, i hvert fall nå når jeg faktisk har et arrangement jeg skal gå på. Heldigvis har jeg ikke blitt verre siden i går, så jeg krysser fingrene for at alt av virus holder seg borte.

Men når jeg sto opp fikk jeg enda en utfordring å tenke på, VÆRET!!  
Ja det har regnet mye den siste tiden, og JA jeg vet hvor jeg bor. Men er det virkelig nødvendig å gå ut med flomvarsel to dager før jeg skal ha et stort arrangement, og meddele at det vil komme enda mer nedbør de neste 24 timene??? Som om jeg ikke hadde nok å tenke på liksom, et flomvarsel var akkurat det jeg trengte!

I dag våknet jeg opp helt svett, du vet den følelsen av å våkne med lakenet klistret til kroppen.
Problemet er bare at jeg ikke klarer å bevege meg, og til tross for at nattevakten prøvde å dra i lakenet så ville det ikke slippe tak i huden min. Årsaken til nattesvetten var et mareritt, og det var ikke uten grunn at jeg var svett. For til tross for lite bevegelighet på dagen så tar jeg det igjen på natta, jeg tror ikke jeg har løpt så mye noensinne.

Jeg drømte selvfølgelig om fakkeltoget, og kort fortalt så gikk alt galt!! Jeg gjorde alt fra å slukke brann til å redde katter fra å drukne, og på et tidspunkt så jeg meg nødt til å redde en gås også. Ja dere kan godt spørre hva en katt har og gjøre med fakkeltog, men det store spørsmålet er hva gåsa gjorde der.

En ting vet jeg i det minste, det var et spennende fakkeltog. Men jeg håper det går litt fredeligere for seg i morgen, for jeg tror ikke jeg klarer mer action på en stund. I dag har jeg stresset en del, og det er fryktelig vanskelig når jeg ikke kan gjøre noe selv. Det verste er at jeg ikke har kontroll, og det er noe jeg aldri klarer å venne meg til.

Gud hvor jeg gleder meg til i morgen, samtidig kommer alle de spørsmålene jeg frykter.
Har vi husket alt?
Vil det komme noen i det hele tatt?
Hva om alt skjærer seg?

Svarene på de spørsmålene får jeg i morgen, men min største frykt er været, og det ser ikke akkurat lovende ut. Alt jeg trenger er noen timer med oppholdsvær, og det blir min store kveldsbønn i kveld.
Arrangementet i morgen betyr så mye for meg, og alt jeg vil er at det går bra. Så nå har jeg funnet frem tre lag med ull og regntette klær, verken regn eller vind skal hindre meg fra å delta i årets fakkeltog….