Sakte men sikkert kommer de i mot meg, tunge uværsskyer som er fylt med en stor sorg.
Jeg kan føle at de nærmer seg, stillheten er trykkende og klaustrofobisk.
Små regndråper kommer fra en blå himmel, overrasket innser jeg at regndråpene kommer fra meg selv.
Små gjennomsiktige dråper faller, en smak av salt hav legger seg på mine lepper.
En smak fylt med en lengsel så stor, en smak som påminner meg om friheten som forsvant.
Jeg kan føle hvordan de hoper seg opp, små salte dråper er mange nå.
Fortidens minner kom igjen for nær, og brått var det som om luften forsvant fra lungene mine.
Fire hvite vegger bærer på en historie, og det er nesten som om jeg kan høre lydene fra fortiden bare ved å se på den harde hvite veggen. Stillheten var merkbar i dag, den kom smygende over meg med en gang jeg sto opp. Lydene fra helgen har stilnet, og mens alle andre drar for å leve livet sitt sitter jeg igjen.
“Neste gang jeg kommer hjem har du bare med å stå på kjøkkenet og lage mat til meg” sa min datter spøkefullt før hun dro, men jeg kunne høre håpet i stemmen hennes. Livet ble sånn for oss alle, en hel familie ble fanget i håpet. Et håp om en bedre fremtid, et håp om at fortidens minner blir levende igjen.
Men virkeligheten vender alltid tilbake, og da kommer stillheten mot meg med full kraft.
En stillhet fylt med minner, minner fra livet som var. Jeg kan føle hvordan de henger i fire hvite vegger, og hvis jeg lytter ekstra godt kan jeg høre de. Fire hvite vegger bærer på fortidens lykke, og når stillheten kommer vekkes lengselen i meg.
I dag vendte den tilbake, hverdagen kom og jeg ble alene.
Alene med egne tanker, tanker som bare hvite vegger kan høre.
Fortidens minner bærer med seg friheten som forsvant, en frihet som er tapt for alltid.
Små salte dråper er blitt et bevis på livet som en gang var, og i dag er de mange…
Gode deg 🥰❤️ så sterk du må være, kvar einaste dag, for dine kjære og for deg sjølv, eg beundrer deg for ditt mot og din utholdenhet, og ikkje minst for at du deler med oss andre, oss som ikkje har den minste peiling… STOR klem ❤️🌺
Tusen takk Wenche, du skal vite at ordene dine rører meg 💖
Jeg sier som Wenche ,for en imponerende dame du er.At du hver dag blir minnet på det du hadde og ikke lenger kan være en del av må være veldig tungt. Likevel virker du å være utrolig positiv men også du må ha lov til å ha tunge og vanskelige dager.Sender deg en stor klem 💞
Tusen takk Vibecke, jeg prøver å gjøre det beste ut av den tiden jeg har igjen, stor klem tilbake 💖
Trist og fint på samme tid. Klem og varm tanker til derfra meg ❤️
Stor klem tilbake kjære deg 💖
Jeg blir så imponert over deg,Vivian🥰 Du er så sterkt og tøff som står/ sitter i med den tunge viten over alt du ikke kan delta i. Jeg beundrer deg veldig mye 💜 klem fra meg ❤️
Tusen takk Trude, jeg blir rørt her jeg sitter, stor klem tilbake 💜
Tiden som en gang var kommer aldri igjen for noen av oss. Vi må alle skape nye minner og bevare de gamle i hjertene våre. For deg må minnene være like tunge å bære som de er kjære. Jeg beundrer deg og din styrke. Det og følge din reise er en stor inspirasjon for meg.
Tusen takk Silje, det betyr mye for meg 💜
<333
Disse ordene motiverer meg som ofte pga. psykisk sykdom ikke klarer å ta fatt på dagen.
Du er et fint forbilde for mange, inkludert familien din 💜
Tusen takk, noen ganger er det vanskelig å finne styrken inni oss 💜
Jeg må bare stille meg bak de andre her , beundrer deg veldig . Du er så flink til å sette ord på følelsene dine 💕