De siste årene har jeg merket det spesielt godt, hvor fort tiden går.
I går fikk jeg virkelig føle på det, for når klokken ble stilt frem raste tiden avgårde.
Jeg fikk faktisk sjokk i går morges, klokken tikket mot 08.00 når jeg våknet.
Plutselig føltes det ut som om jeg hadde gått glipp av hele morgenen, for inne på soverommet hadde lyset allerede tatt over.
Jeg liker ikke dette sommer og vinter prosjektet lenger, for meg kan klokken være den samme hele året. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det er? Nei da er det bedre med stabilitet. Jeg husker hvor glad jeg var når jeg var ung og vi nærmet oss vintertid, skru klokken tilbake på morgenen for så å sove en time til var rene luksusen.
Fortsatt ønsker jeg å skru tiden tilbake, men nå skulle jeg ønske jeg kunne skru tilbake livet.
I seks år har jeg kjempet mot klokken, men det var når vi skulle runde av enda et år at jeg virkelig følte på det. Hvor fort klokken egentlig tikker, og nå føler jeg på det mer enn noengang før. Selv om livslysten enda er stor så føler jeg at enden nærmer seg, en følelse som stadig blir større for hver dag som går. En følelse jeg prøver å ikke dvele over, men når man er dødssyk så sitter den følelsen i ryggmargen.
Igår kom den følelsen over meg igjen, lyden fra klokken på veggen fylte rommet.
Hele livet mitt er fanget mellom to små visere, to små visere som tikker høyere for hver dag som går. En time ble flyttet frem i går, men for meg var det som å miste en hel dag. En dag er mye for en som meg, for jeg vet ikke hvor mange dager jeg har igjen.
Vintertid og sommertid er nå ubetydelig for meg, alt jeg hører er en svak tikking som stadig blir høyere. Igår ble jeg igjen påminnet om nuet, en påminnelse om at alt jeg har er livet her og nå. Det var da jeg ønsket meg tilbake, tilbake til en bekymringsløs tid. På veggen henger den, en liten rund klokke som stadig beveger seg fremover.
En liten rund klokke som representerer livet mitt, når to små visere stopper vet ingen….
Har mange ganger tenkt at vi alle skulle hatt en liten klokke som kun gjaldt deg selv. En klokke som i tillegg til vårt felles tidsur, kunne stilles tilbake når vi hadde behov for det. En klokke som var bare din, hvor du kunne gå tilbake og oppleve det du savner så inderlig, bare for en liten stund. En klokke som kan stilles tilbake når vi opplever noe vondt, bare for å få lov og prøve på nytt, en sjanse til. Bare en…❤❤❤
Ja tenk om vi alle hadde en slik klokke Ina, så utrolig vakkert skrevet 💖
Så fint og likevel trist og vemodig skrevet ❤❤❤ Skulle ønske jeg kunne fylle på med tid på kontoen til deg!
Ja tenk om det var mulig Kari, men jeg skal gjøre det beste ut av tiden jeg har igjen 💖
Det vet jeg at du gjør 💖
Heisann, så glad jeg fikk funnet bloggen din, den er så fin. 🙂 Skulle dog ønske at sykdom og død ikke fantes i det store og hele, men at det fantes kun perfekt helse, evig liv og lykke for alle! Du inspirerer meg til å leve mer, hver dag. <3
Jeg er egentlig litt glad for at ingen av oss lever evig, vi trenger både sorg og gleder. Tusen takk for fine ord Lill, jeg er glad for at du følger meg 💖
Måtte bare klokken tikke enda lenge for deg. Klem fra meg.
Det håper jeg også , stor klem tilbake 💜
Om jeg kunne ville jeg gitt deg evig batteri❤
Nå fikk jeg lyst å kaste klokka, men den er jo på mobilen, kan ikke kaste den.
🤎
God morgen til deg 🙂
Og det går ikke å stoppe klokka på veggen… kaste den langt vekk.. for tiden går uansett.
Og om ikke det er en ytre klokke som tikker så er der en indre… alltid.. Og når den stopper vet vi ikke. Men la det bli lenge til 🙂 klem <3