Når tåken letter….

Categories Blogg

I går kjente jeg det, tåken var i ferd med å lette. I tre dager har jeg slitt med enorme smerter, hver gang noen tok i meg måtte jeg bite tennene sammen.
Men igår våknet jeg opp med litt mindre smerter, igjen følte jeg at livet ble levbart igjen. Smilet kom tilbake, lettelsen var stor der jeg lå.

Jeg sto opp til solskinn og blå himmel, noe som ikke kunne passet bedre.
Det var ikke tvil om hvor jeg skulle tilbringe denne lørdagen, her var det bare å komme seg ut. Vårluften slo imot meg i det jeg rullet ut av døren, etter tre dager fanget innendørs var det en befriende følelse å sette seg i rullestolen igjen. Gubben fant frem igjen dronen som hadde ligget i vinterdvale, nå skulle en ny vår dokumenteres. En liten gutt var som alltid full av energi, og når mor endelig kunne være med ut så hadde han planen klar.

“Idag må vi jobbe mamma” ropte han mens han løp for å hente trøtraktoren, mor ble utnevnt til veihjelpssjef i tilfelle motorproblemer skulle oppstå.
Siste rest av veden skulle nå fraktes opp til huset, og når en liten gutt grep tak i trillebåren fikk jeg sjokk. Jeg skjønte ikke hvordan den lille kroppen klarte å løfte den trillebåren i det hele tatt, for den var fullstappet med ved.

Men når en liten gutt begynte å trille den tunge trillebåren opp bakken ble jeg overbevist, det var ingen tvil om at denne gutten hadde arvet muskelkraften til sin far.
Aldri har jeg sett en stoltere gutt, han strålte når han omsider kom ned igjen.
Den likheten mellom far og sønn blir mer og mer synlig, men han har arvet mor sin viljestyrke. At boblejakken ble byttet ut til fordel for vesten syns jeg slettes ikke var rart, en liten gutt var rimelig svett når han kom ned bakken.

Vi fikk noen fine timer sammen ute i gaten, og igjen kjente jeg hvor glad jeg er for at vi bor der vi bor. Det er ikke uten grunn at jeg kaller vår lille gate for Lyckliga gatan, dette stedet er paradis på jord.
Her er det godt å bo for både mennesker og dyr, i tillegg har vi naturen tett innpå.
Her kan store og små boltre seg fritt, jeg er så takknemlig for at en liten gutt kan vokse opp i slike omgivelser.

En god helg nærmer seg slutten og jeg kjenner energien er i ferd med å vende tilbake.
Kvelden skal avsluttes med Formel 1 løp sammen med min eldste sønn, jeg tror han ble temmelig overrasket når han oppdaget at mor hadde blitt Formel 1 frelst.
Enda godt jeg fortsatt kan overraske ungene mine, de lærer stadig noe nytt om sin “gamle” mor….

5 kommentarer

5 thoughts on “Når tåken letter….

  1. Så herlig å se flotte bilder fra deres paradis på jord, og fint å høre at du har hatt en slik deilig dag! Den lille gutten din har nok arvet det beste fra faren og mora si! 😉

  2. Så godt å se at du har hatt en så god dag igjen Vivian💕 Og ja, det føles deilig med våren🌸 Nå kan vi se frem til den gode årstiden hvor alt spirer og gror og alt er så mye mer lettvint om sommeren. Skal si Isak er en kraftkar! Ser ut som han tenker å gå i sin fars fotspor både når det gjelder jobb og fritidssysler😁

  3. Så godt å høre at du er ‘up and about’ igjen!!
    Du har jo tross alt fått deg en racer-stol selv som later til å ha blitt laget for fart og spenning med gassen på full guffe! 😉 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *