Pokker altså…

Categories Blogg

Idag er det en sånn håpløs dag igjen, en dag der jeg gjerne skulle vært der for noen som trenger meg, men som av ulike årsaker bidrar til at jeg ikke kan. Det var nemlig begravelse i dag, og jeg skulle så gjerne ha vært tilstede. Men igjen setter denne sykdommen kjepper i hjulene for meg, igjen kjenner jeg på maktesløsheten av å ikke strekke til. Så jeg gjør det eneste jeg kan gjøre, jeg tenner et lys for å minnes.

Jeg har prøvd å tenke på andre ting, prøvd å holde meg opptatt med noe. Idag hadde jeg feks møte med to nye assistenter, men jeg kjente at tankene tok tak i meg. Heldigvis virket hun ene både sympatisk og jordnær, så hun begynner neste uke på opplæring. Den andre derimot forstod ikke et kvakk av hva jeg sa, hun var fra Romania og var litt dårligere i norsk enn jeg hadde forutsett. Heldigvis så lederen for BPA firmaet at dette ikke kom til å gå, så han avbrøt møtet nesten før det var begynt.

Men så kom den følelsen snikende, den “dårlig samvittighets” følelsen. For jeg så hvor skuffet hun ble, og jeg fikk så utrolig vondt av henne. Dessverre så er jeg i en posisjon der jeg må være litt egoistisk, for jeg har ikke tid til å prøve noe som helt sikkert ikke hadde fungert i lengden.

Min datter så at jeg hadde en dårlig dag i dag og kom opp med et genialt forslag. Det er ingenting som hjelper bedre på humøret enn sjokolade, så idag bakte vi brownies. Jeg syns det var et godt forslag på en dag som denne, så idag har jeg trøstespist til den store gullmedaljen. Det er som alltid de små tingene som hjelper når man føler seg bånn i bøtta.

Enda godt at jeg har mine barn, de bringer lys i hverdagen når den er ellers så grå, de får alltid frem smilet hos meg. Det hjalp jo også på å høre at vi har fått 50 fakler til som vi kan bruke til fakkeltoget, nå har vi 95 fakler og håpet er at det kommer like mange mennesker. Hvis ikke så har vi i det minste mange fakler som vi kan bruke til jul 😂 Neste uke kommer jeg til å opprette arrangement på Facebook og da håper jeg dere sprer budskapet om fakkeltoget opp og ned i mente, dette må bare bli bra!!

I går oppdaget jeg noen bilder som min svigerinne har sendt meg for lenge siden, faktisk bilder fra når vi var på hytta sist. Bilder av Isak på dissen utenfor huset de holder på å bygge. Jeg syns de var så fine at jeg bare må dele de med dere, de fikk ihvertfall smilet frem hos meg.

Ha en god kveld alle sammen 😍

 

 

2 kommentarer

2 thoughts on “Pokker altså…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *