Det ser så uanstrengt ut der hun går fremfor meg. I hvite joggesko rusler hun gatelangs. Føttene går av seg selv, hun tenker ikke over det. Nesten lydløst flytter hun seg sakte fremover, hun ser så rolig ut der hun går, det ser så enkelt ut. Der går hun i egne tanker mens hun vandrer videre frem mot sitt endelig mål. Men jeg vet det ikke er uanstrengt, for bak henne kommer jeg, og jeg kan ikke gå…
Det ser så uanstrengt ut der han kommer løpende. Med hodet hevet og brystkassen stram, beveger han seg raskt forbi de andre menneskene som er tilstede. Jeg ser hvordan pusten går kontrollert for hvert skritt, hvordan han styrer pusten for å komme seg raskere fremover. Men jeg vet det ikke er uanstrengt, for mine lunger er i ferd med å gi opp…
Det ser så uanstrengt ut der de beveger seg på dansegulvet. Tett omslynget i hverandre glir de over gulvet i takt med musikken. Jeg ser hvordan han holder henne stødig med sine trygge hender, mens hun strekker sin kropp ut i vakre linjer. Som to svaner beveger de seg rundt på gulvet. Men jeg vet det ikke er uanstrengt, for jeg må ha hjelp til å stå…
Det ser så uanstrengt ut der hun står med åpne armer. Hun bøyer seg ned og gjør seg klar til å ta imot det kjæreste hun har. Gjensynsgleden er til å ta og føle på, barnet løper inn i en mors trygge armer. Jeg ser hvordan hun holder han tett inntil seg mens de svinger seg rundt sammen. Men jeg vet det ikke er uanstrengt, for mine armer virker ikke lenger…
Det ser så uanstrengt ut der han står og brøler på sidelinjen. Med sin sterke og robuste stemme heier han sin datter fremover på fotballbanen. Gjennom sin stemme gir han henne selvtillit og mot til å prøve. Jeg ser hvordan hun sluker til seg alle hans støttende ord før hun setter ballen i mål. Men jeg vet det ikke er uanstrengt, for min stemme er blitt for svak…
Det ser så uanstrengt ut der hun står fremfor speilet og gjør seg klar en lørdagskveld. Jeg ser hvordan hun lett legger sminken i sitt unge ansikt, hvordan hun med stødig hånd børster sitt lange hår. Etter en stund blir hun fornøyd, en rask titt i speilet før hun løper ut ytterdøren. Men jeg vet det ikke er uanstrengt, for jeg orker ikke se meg selv i speilet lenger…
Jeg savner disse tingene hver eneste dag, de små tingene som dere tar som en selvfølge er blitt umulig for meg. Samfunnet vårt preges av perfeksjon og prestasjon. Det virker som at det er gått prestasjon i å leve livet så perfekt som mulig.
Men glem nå ikke det viktigste, glem ikke hvor viktig nettopp DU er!! For det spiller nemlig ingen rolle hvordan du ser ut eller hvilken utdanning du har, alt som betyr noe er at DU er verdifull for noen. Du er GOD nok akkurat som du er, og dersom du har det jeg savner mest av alt, en frisk kropp, ja da har du et hav av muligheter for å følge dine drømmer…
Et sterkt innlegg. Og ja, det er så sant. Jeg hadde et innlegg selv for noen dager sider der jeg var flau fordi jeg har så komplekser for overvekt. Det har jo ingen betydning i det hele tatt. Jeg deler på Lillasjel <3 Jeg har gratis fjernhealing der på tirsdager, der man kan melde seg på. Ja jeg tror ikke at det kan trylle deg på beina, men kan kanskje hjelpe på litt mental ro. 🙂
Tusen takk Mariann🧡Vi har vel alle hatt komplekser for et eller annet, men det viktigste er at det ikke får ta overhånd 🧡Jeg skal gå inn på bloggen din og se, det høres spennende ut.
Takk. Det var de ordene jeg trengte i dag. Få litt perspektiv på livet. Jeg er heldig. Det er så mange ting jeg tar som en selvfølge som ikke er det.
Det er så godt å høre at mine ord kan være til hjelp, det gir meg pågangsmot til å fortsette ❤Tusen takk Brit, og jeg har vært inne på din fine blogg, stå på videre💙
Det her er så utrolig godt skrevet. Og en så utrolig viktig påminnelse. Du er sterk og flott. Og selv om du har masse utfordringer så er jeg sikker på at du gjør en stor forskjell for mennesker rundt deg. Takk 💕
Tusen takk Hege 🧡
Tusen takk for innlegget kjære deg ❤️ Du gjør en forskjell med å skrive de nydelige ordene som får oss som kan gå og danse være takknemlige . Bamseklem til deg
Tusen takk Kathrine, det betyr mye for meg å høre ❤Stor klem tilbake 💛
Hei. Jeg har fulgt deg lenge – og er imponert over ståpåviljen din og ikke minst de veldig gode tekstene dine. Denne teksten er noe av det beste jeg har lest.
Åååå så fint sagt Ann Marit, tusen takk ❤
Åååhhh nå fikk jeg tårer i øynene! Det du sier der er så utrolig utrolig viktig. Iallefall for oss som har fått «frarøvet» den friheten vi en gang hadde- eller for de som aldri har hatt den. Virkelig tankevekkende ❤️!
Tusen takk for at du deler, d traff meg mitt i hjertet!
Jeg kan kjenne meg igjen i mye ♥️
Tusen takk Camilla ❤
For et nydelig, trist og tankevekkende innlegg. Du setter ting så godt i perspektiv og jeg har blitt veldig glad i bloggen din og besøker den hver dag. Akkurat dette innlegget skulle alle ha lest -absolutt alle. Det er så mye vi tar for gitt inntil vi brått riskierer å miste det eller har mistet det. Ønsker deg mange gode stunder fremover, klem Cecilie
Tusen takk Cecilie 🧡Det er så godt å få tilbakemeldinger sånn som din idag, det betyr så mye 🤍
Det er så riktig, og viktig det du skriver ❤️ Alt man tar for gitt. Etter nyresykdom i 7 år hvor jeg ble operert og kurert i vår så tenkte jeg at jeg må være takknemlig hver dag resten av livet. For jeg hadde levd et smerte helvete. Var sengeliggende i tre år. Nå driver jeg med nedtrapping av morfin. En merkelig bivirkning jeg har fått er musklene blir svakere.bet d er morfinens reaksjon for nå er jeg på veldig lav dose i nedtrappingen, og da jeg måtte ta noen hurtigvirkende morfin twblettter for å komme meg hjem fra Spania med ungene og d hadde utviklet seg så gale i bein og armer var at jeg kun klarte dra beina etter meg på krykker. Siden morfin hjalp og beina da plutselig virket vet jeg med sikkerhet d er kroppens reaksjon på nedtrapping. Nå må jeg trappe ned veldig sakte siste biten. Jeg stod på 180 mg PR dag siste året før operasjon, jeg trappet alt ned på 4 mnd og fikk da denne reaksjonen med muskelsvakhet. Nå forverrer d seg hver dag. Både bein, armer, kjeve, svelg. Det blir bare verre og jeg har ti uker igjen av nedtrapping. Håper jo d skal gå bort når all morfin er ute av kroppen, hvis ikke blir d til nevrolog. Det påvirker og fingrene mine. Håmdkriften klarer jeg knapt lese selv. Jeg håper d går bort , hvis ikke er d rullestol om noen uker for våkner dårligere hver dag. Det jeg tenkte på med deg, hvordan klarer du skrive innlegg. Jar du bevegelser i fingrer slik du kan bruke de, eller bruker du øynene på skjerm? Håper det er greit jeg spør. Ellers så leser jeg bloggen din og føler med deg på dårlige dager, og blir så glad på gode dager. Jeg savner inderlig friheten med gå turer og kjøre bil. Gå på shopping. Så selv om d er langt fra dine utfordringer så er det mange ganger du skriver ting jeg og føler. Jeg beundrer deg for å finne de positive tingene. Det hjelper , jeg Jar lært meg når jeg har havnet i et mørkt hull med tankene mine å prøve lire hjerna mi med å gjenta gang på gang, dette skal gå bra, d skal bli fin dag. Sier man d nok ganger, så er d faktisk mulig påvirke seg selv til ihvertfall nesten tro d. Men litt mer positive tanker er bedre enn ingen. Vit at jeg tenker på deg, og selv om jeg ikke er så veldig kristen av meg så har årene med fryktelige smerter lært meg å ba av og til. Det startet med at en venninne av meg som er kristen hadde sagt til min søster at hun ba for meg, og at i en bønnegruppe hun var med i ba for meg. Reaksjonen min var at d er omsorg, man trenger ikke være så kristen for å sette pris på at noen faktisk brur seg så mye om en person de ikke kjenner ba for meg. Så jeg ble veldig rørt av den varmen for de. Og d var et mirakel at jeg selv greide finne ut nyrediagnosen min. Den er kun registrert med 500 tilfeller i hele verden siden 1967. Står i artikkel om den av amerikansk forsker som hjalp meg finne ut av d at d gir de sterkeste medisinske smerter som går an. Så d bar årsaken til så høy morfin bruk, jeg som ikke liker ta parasett engang. Gikk fire år før jeg startet på morfin fordi jeg svimte stadig av pga smertene. Men den biten er tilbakelagt stadie. Nei nå har jeg skrevet laaaang melding til deg. Takk til deg som har lest så langt. Men vit at du er i tankene mine, jeg ønsker deg kun gode dager, og er d vanskelig, så håper jeg ihvertfall d er noe du kan smile av hver dag. Og vet du, jeg ber for deg, d kan ikke skade. 😉❤️👌🙏😇 En god varm klem til deg fra meg. Synnøve
Det gjør vondt å høre om alle dine prøvelser i livet, jeg håper virkelig det ordner seg for deg og at du får mange gode dager fremover ❤Jeg har min personlige tro, og jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi vet. Jeg ber hver eneste kveld, jeg ber for mine kjære og alle som er rammet av sykdom. Jeg har ikke armer som virker lenger så alt jeg skriver blir til ved å bruke øynene. Det å starte denne bloggen er blitt min terapi i hverdagen. Jeg håper du får en god kveld, og måtte den bli smertefri. God klem tilbake 🧡
Tusen takk ❤️