Idag ble jeg vekket av to assistenter, for idag startet opplæringen. Men har jeg noengang fortalt dere at jeg kan være morgengretten? Forestill deg at du ligger og halvsover i senga en morgen, plutselig går døra opp og du hører en veldig glad og lys stemme som sier, “gooood moooorgen”, så kan du forestille deg det ganger to!! Jeg HATER det!! Det er helt greit å være glad i livet, bare ikke om morgenen 🙄Trenger det virkelig å prates så fryktelig mye om morgenen, egentlig så vil jeg bare at folk holder kjeft , men det var vel å dra den litt langt 🤣
Men ja, jeg er fryktelig dårlig på morgenen, enda jeg ikke står opp før ti. Jeg er lite snakkesalig, og måtte virkelig ta meg selv i nakken i dag. Jeg vil jo nødig skremme henne vekk med en gang 🤣Men alt i alt har det gått bra, det er imorgen vi setter virkelig i gang. For idag har hun bare observert, men imorgen skal hun få prøve seg. Det er bare synd at dette bare er en midlertidig løsning, det føles en smule meningsløst.
Plutselig innså jeg at slutten på denne uken vil bli fryktelig travel, alle avtaler har havnet opp på hverandre. I morgen har jeg fysioterapi og noen ærend jeg må gjøre. På torsdag har jeg kontroll på Haukeland, ansvarsgruppe møte, og min datter skal møte en fotball trener som gjerne vil trene henne på fritiden. Fredag begynner både min datter og sønn på skolen igjen, og da er det selvsagt foreldremøte. På fredag kommer også min venninne fra Voss og skal være her i helgen, vi er nemlig tre venninner som skal på konsert på lørdag, noe jeg gleder meg veldig til.
Planen er at vi skal ha jentekveld her på fredag, sitte og høre på god musikk og nyte noe godt å drikke. Det er altfor lenge siden sist, så dette blir stor stas. Jeg har et uthus på verandaen, så det skal vi ordne fint til med både varme og lys, så kan vi sitte der og se utover havet. Bare tiden strekker til, jeg innså plutselig hvor travelt det kommer til å bli. Men jeg elsker jo når det skjer mye rundt meg, så jeg får bare sette assistenten i sving, vi kommer nok i mål skal du se.
Jeg trenger en jentekveld. For de siste dagene har vært tunge, ja jeg sliter enda med å holde tårene tilbake. Så jeg trenger noe annet å tenke på, jeg trenger noe som rykker meg tilbake igjen, opp igjen i lyset. Da var det ekstra godt når en liten gutt kom hjem fra barnehagen i dag. En liten kropp med ubetinget kjærlighet i sitt lille hjerte, og det var akkurat det jeg trengte idag. Det er ingenting som gir meg mer lykke enn når min vakre gutt kryper opp på mitt fang for å gi meg det jeg trenger aller mest, den største kjærligheten som finnes…
