En blås bort dag…

Categories Blogg

Jeg oppdaget ikke det før jeg ble slengt i seng i går kveld , at vinduene strekte seg helt oppunder taket. Det føltes nesten som at vi sov utendørs , for på himmelen lyste stjernene ned på oss. I et forsøk på å få en liten romantisk stund med gubben prøvde jeg og formidle den vakre stjernehimmelen til finnmarkingen ved min side , men svaret tydet på at han hadde fått nok romantikk i løpet av en dag.
“Ka e det du tyter etter , legg dæ te å sov kjerring”

Etterhvert prøvde jeg nettopp på det , ja sove altså. Men med et nytt underlag på en skrotten kropp ble det vanskelig. Så det ble heller dårlig med søvn på denne kjerringa , men akkurat det er jeg blitt ganske så godt vant med når vi er på tur. Noen ganger skulle jeg ønske senga mi hjemme var som en reiseseng , som jeg kunne tatt med meg uansett hvor jeg dro. Men når jeg våknet ble den dårlige natten fort glemt , for det første jeg så når jeg slo opp øynene var bølger på et endeløst hav.

Hvite skumtopper tydet på at værmeldingen hadde truffet riktig , det hørtes ut som det var orkan i kastene på utsiden av fire vegger. Heldigvis var det fint vær , men vindfullt var det ingen tvil om at det var. Klokken 09.00 banket det på døren her , frokosten ble servert rett på døra av eierne av hotellet. En hel kanne med kaffe , juice og tre ferdigpåsmurte baguetter ble vår frokost idag. Rene luksusen spør du meg , og det var godt og se at de tok smittevernsreglene på alvor.

Ungdommene våre var også oppe tidlig , ja min datter var den som var først ute. Med håret rett opp kom hun inn her , til og med pelsen til vår firbeinte venn lille venn sto alle veier. Min datter måtte vekke en liten tass i dag for å få han ut på dagens første luftetur , han var helt ferdig igår etter alle de nye inntrykkene.

Etter en liten vurdering av været fant vi ut at vi måtte prøve å gå oss en tur , så etter at vi hadde kledd på oss fire lag med ull var det bare å komme seg ut før vi besvimte av heteslag. Hele familien samlet seg for å utforske øya litt nærmere , noen syklet mens andre gikk. Jeg derimot kom jo ut døren på fire hjul , men selv om rullestolen veier hundre kg så hadde jeg store problemer med å holde meg på veien i de aller verste vindkastene.

Ikke fikk jeg puste heller i de verste vindkulene , det var et øyeblikk der hvor jeg tenkte at jeg kom til å bli en del av neste påske krimgåte. Prate var heller ikke mulig , vindkastene kvelte ordene mine. Plutselig stoppet alle sammen opp i et veikryss , og der ble de til min store fortvilelse stående og diskutere i en evighet om hvilken vei de skulle gå. Var det for svarte ikke bare til å gå?? Til slutt ble jeg så irritert at jeg tok saken i egne hender.

Hvor skal dere??

Med hånden godt plassert på joysticken ga jeg bånn gass , medvinden i ryggen førte til at jeg fikk uvanlig god fart bortover veien. Steinspruten sto ut etter meg , plutselig følte jeg meg litt som Reodor felgen i Flåklypa , rullestolen hadde fått et ekstra gir. Men da våknet gjengen rundt meg , alle satte i med å rope i kor. ” NEEEI Vivian , kom tilbake ” hørte jeg bak meg , men jeg bare lo og fortsatte i samme gir bortover veien. Var vi liksom ikke her for å utforske øya??

Men til slutt fikk jeg også nok , så jeg bestemte meg for å sette kursen tilbake igjen. Jeg la merke til at resten av turfølget nesten hadde tatt meg igjen , nå var tydeligvis alle klar for å komme seg inn igjen i varmen. Men når jeg snudde rullestolen følte jeg meg plutselig som en strandet hval , for det jeg ikke hadde tenkt på var at nå var det slutt på medvinden. Motvinden kom imot meg som en fjellvegg , jeg fikk verken puste eller rope. Tilbake turen ble en kamp mot livet , alt jeg hørte rundt meg var bølgene som slo inn mot land.

Den siste bakken opp til leilighetene tok nesten knekken på meg , når jeg endelig kom meg frem var jeg helt tom for krefter. Der satt jeg helt utladet når turfølget kom heseblesende opp bakken etter meg , jeg hadde tydeligvis tatt knekken på de også. Aldri har jeg vært så glad for å komme inn i varmen igjen , det var som å kjøre inn i himmelriket.

Men etter noen timer med litt hvile var det bare å komme seg ut igjen , vi hadde jo en påske jakt vi måtte få unna. Gubben spratt ut når en liten gutt ikke så , ned til sjøen bar det for å gjemme et påskeegg til en liten gutt. Storesøster fikk i oppgave og lage kart , og sammen med en liten gutt og storebror gikk de ut for å begynne jakten. Det gikk ikke lang tid før en liten gutt kom stormende inn her , overlykkelig over at påskeharen nok en gang hadde husket på han. To foreldre var mer glad for at jakten nå var over , det blir nemlig vanskeligere og vanskeligere for hvert år og lure en liten gutt.

Hmm hvor er det egget mon tro??
Er det noe her??

Resten av ettermiddagen ble tilbrakt hos min lillebror , de hadde nemlig leid en leilighet et stykke unna oss. Det var nemlig fullt her når de bestemte seg for å bli med oss på tur , så de leide seg en leilighet på Bulandet en mil unna. Så etter middag så var det bare å komme seg ut i vinden igjen , men denne gangen tok vi bilen. Vi fikk en fin stund sammen , og ungene fikk frest fra seg. Vel hjemme igjen kjente jeg at nå var det godt at dagen nærmet seg slutten , for jeg er helt ferdig her jeg sitter. Så nå blir det godt med litt Tv kos før leggetid , og hvis jeg ikke får sove i natt så skjønner jeg ingenting , for nå er jeg helt kaputt….

 

2 kommentarer

2 thoughts on “En blås bort dag…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *