Jeg gikk til sengs i går med en dundrende hodepine. Tidligere har jeg vært plaget med mye migrene, men denne hodepinen trumfer alt. Den er så intens og stikkende at jeg skriker i smerte. Men sovnet gjorde jeg uansett.
Jeg begynte på den nye medisinen i går, epilepsi medikament mot smertene. Det skal visstnok hjelpe mot både spasmer og smerter. Jeg har hatt epilepsi siden jeg var liten, visste du det?? Derfor er det noe rart å starte opp igjen med et medikament jeg har klart meg uten i åresvis. Jeg sluttet på medisinen når jeg var 21, da hadde jeg vært anfallsfri i fire år.
Derfor kjenner jeg godt til alle bivirkningene som følger med. Men jeg har nok fortrengt mesteparten, for nå når jeg sitter her og føler meg lettere beruset, minnes jeg så godt alle de dagene jeg følte meg som en prøvekanin. For jeg tror jeg prøvde alle medikamentene for epilepsi, før de fant en som funket for meg.
Så idag kunne jeg like gjerne vært på fest. Jeg hadde glidd rett inn i omgivelsene. Helt fjern føler jeg meg, ør, svimmel, øyne som går i kryss og tung i hodet. Håper bare at dette innlegget er lesbart, for jeg har ingen kontroll 🤣
Jeg våknet selvfølgelig opp med den samme intense hodepinen. Så jeg var rimelig elendig. Heldigvis hadde jeg fått ny forsyning med ibux i går, så dagen startet med smertestillende til frokost. Heldigvis kom jeg meg utover formiddagen slik at vi kom oss ut for å handle.
Har du noengang prøvd å kjøre en rullestol beruset?? Det har jeg opptil flere ganger, og det er ikke å anbefale. Jeg har kjørt i vegger, mennesker og møblemang. Heldigvis var det ikke fullt så gale i dag, men jeg må innrømme at jeg brukte mer konsentrasjon enn vanlig, der jeg prøvde å manøvrere mellom butikkhyllene.
Stakkars “litt nye” assistenten min, idag har hun fått kjørt seg. For idag hadde vi bestemt at hun skulle få opplæring på bilen min. Det er nok litt fryktinngytende å sette seg inn i den store bilen, det kreves mye fokus første gang man kjører den. Minuset er at det ikke er automat på bilen, så den krever sin mann, eller i mitt tilfelle sin dame!!
Jeg følte jeg var ute og øvelseskjørte med datteren min. Rygg litt til, rett opp bilen, du har glemt håndbrekket. Det føles rart å være lam, sitte i rullestol, men samtidig være kjørelærer. Men hun klarte seg nå bra til å være første gang, selv om jeg må innrømme at jeg var litt nervøs til tider.
Men vi kom oss velberget hjem alle sammen, slitne tror jeg vi alle er. Isak sovnet på sofaen, og jeg tror nesten jeg må ha meg en “dupp”jeg også. Snille mannen min som prøvde seg på pizzasnurrer for første gang i dag, bare fordi jeg hadde lyst på. Som jeg pleier å si : ” det er ikke utseende som teller, det er det inni”! Fortsatt god helg 💜
