Så kom jeg meg på kamp likevel. Det lønner seg å smiske litt. ” snille, herlige mannen min, kan vi ta en tur”? Da så han vel ingen annen råd enn å plassere både kjerring og barn i bilen, for så å komme seg av gårde.
Flau klarte han og å gjøre meg. For en ting er å brøyte seg frem med bilen slik at jeg kan se kampen uten å gå ut, men når han begynner å fløyte hver gang de scorte mål, da hadde jeg mest lyst til å gå og gjemme meg 🤣Av og til eier han ingen hemninger, og det skaper noen øyeblikk jeg gjerne kunne vært foruten.
Denne helgen må jeg prøve å holde meg okkupert med aktiviteter, for savnet etter Vardø er spesielt stor på denne tiden av året. Denne helgen starter nemlig Yukigassen opp. Den festivalen går av stabelen på denne tiden hvert år, og vi pleide alltid å reise opp for å delta på festlighetene.
Dette er en av mange festivaler som arrangeres i Vardø, og den beste spør du meg. Det er en snøball festival med mange påmeldte lag som konkurrerer om den gjeve tittelen. Folk kommer fra hele Norge for å delta, ja, til og med fra utlandet. Det er et yrende liv i hele byen, alle blir inkludert, både barn og eldre. Det blir markert opp og ned i mente, tenning av vår egen OL ild har vi også. Gud hvor jeg savner øya på dager som dette.
Jeg skulle gitt mye for å ha kunnet deltatt bare en gang til, men jeg må nok nøye meg med å mimre tilbake til en “gyllen” tid. Jeg håper alle Vardø væringer får en fortreffelig helg med mye moro, og til alle dere tilreisende, gled dere, dette blir en helg dere sent kommer til å glemme…
Jeg har også vært i Vardø, 2 ganger faktisk. Eksmannen til min venninne var født der. Selv jobbet jeg med fiskepakking og rekepilling i hhv Kongsfjord og Honningsvåg i ungdommen. Jeg kjenner landsdelen ganske godt og skjønner godt du savner den. Det er noe spesielt med finnmarkingene. De er åpne og gjestfrie. Kunne gjerne tenkt meg en tur tilbake, men d blir vel med tanken. Er ikke ung lenger og min samboer har fått noe ALS lignende. Jeg koser meg så med å lese bloggen din og håper og tror at de finner en kur som kan hjelpe deg. Du er flink til å skrive og har fått meg både til å le og gråte. Klem fra Inger Lise i Trondheim. ❤
Jeg savner virkelig den plassen. Det var så fritt og trygt å bo der. Jeg håper i det lengste at jeg kan få reise en gang til dit, men vi får se hva tiden viser. Min mann er der i fra, så det hadde vært fint å ta med Isak for å oppleve hjemplassen. Hver kveld ber jeg om en kur for denne forferdelige sykdommen, men samtidig må jeg være realistisk, så jeg får heller gjøre det beste ut av den tiden jeg har igjen. Så hyggelig at du liker bloggen min, det betyr mye for meg. Jeg håper virkelig det går bra med din bedre halvdel. Mange klemmer fra Bergen 💜