I dag var planen klar, denne søndagen skulle tilbringes utendørs. Vi har egentlig hatt en strålende helg her på Vestlandet, og til alt hell begynte formen min å komme seg i det sommervarmen vendte tilbake.
Dermed kunne jeg også komme meg ut denne helgen, og varmt ble det virkelig. I solveggen var det bortimot 30 grader, og det var i varmeste laget selv for meg. Ikke var det bedre på natta heller, for første gang i år har jeg lagt uten teppe.
Men jeg skjønte fort at varmen kom med en pris, hver sommer går gubben fullstendig ned for telling i det gradestokken bikker 15 grader. Så du kan vel tenke deg selv hva som skjer med gubben når gradestokken bikker 30 grader? For å si det sånn, i går lurte jeg på om jeg måtte sende gubben til Sibir for litt nødvendig avkjøling.
Heldigvis for gubben var det lettere overskyet i dag, så i dag hadde gubben fått energien tilbake.
Så når jeg sto opp i dag la vi en plan, i dag skulle vi ta Fløybanen.
Klokken 14 heiv vi oss i bilen, og på veien plukket vi opp min mor. Endelig skulle vi finne på noe igjen, og den som gledet seg mest var jo jeg og en liten gutt. Dessverre ble den gleden kortvarig, for rett etter vi hadde plukket opp min mor åpnet hele himmelen seg. Dermed var det gjort, etter en kort kjøretur gjennom byen var det bare å kjøre hjem igjen.
Det var ikke akkurat det vi hadde sett for oss i dag, og jeg må innrømme at jeg er lei av dette været nå.
Jeg tror jeg kan telle antall finværsdager i Juni på en hånd, og fortsetter det slik er det bare å pakke kofferten og rømme fra Vestlandet. Men jeg fikk ihvertfall god tid i dag til å trekke ut to vinnere av konkurransen min, aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Gratulerer til
Trude Heide og Solfrigg som kommenterte på bloggen min
Til dere andre så kommer det nok flere muligheter, jeg håper jeg får flere muligheter til å dele ut gavekort.
Nå håper jeg bare på at sola snart finner veien tilbake til Vestlandet, så vi kan planlegge en ny tur snart.
Heldigvis er det ikke lenge til gubben starter på ferie, så da kan vi igjen pakke bilen full og rømme dersom det blir behov for det…
Jeg har lest boken din, og nå litt i bloggen. Jeg er målløs og imponert over din ærlighet, stahet, ukuelige livskraft, evne til å se utover i samfunnet, tåleevne. Jeg fatter ikke at det er mulig, hvor du henter krefter fra i denne vonde og vanskelige kampen. At du lar oss få et lite glimt inn i kampen mot indre demoner viser at du er et menneske, og ikke gir et bilde som forenkler og skjuler den dype fortvilelsen som må være uholdbar . Dyp respekt. Med alle gode ønsker om at lyset fremdeles må overvinne mørket.
Ååå tusen kjære deg, jeg ble så rørt av ordene dine at jeg måtte felle noen tårer. Tusen takk for fine ord Mona, du skal vite at det betyr mye for meg 💖