Det er ikke akkurat så mye spenning i livet mitt for tiden, ja bortsett fra de øyeblikkene gubben plutselig får noe for seg. Så det er lenge siden jeg har følt blodet bruse og hjertet løpe løpsk, sist jeg følte noe lignende var når jeg fløy paraglider for første gang.
Men i dag fikk jeg den følelsen tilbake, for i dag åpnet billettsalget til Brann Barcelona kampen. Som jeg skrev i går så hadde jeg ikke mye håp om å få tak i billetter, men selv om sjansene var små så måtte jeg prøve. Allerede kl 11 var jeg inne på Brann sin nettside for å lete etter billetter, to timer før salget åpnet.
En halv time før billettsalget åpnet ba jeg assistenten gjøre seg klar, jo flere vi var jo større sjans var det for å få tak i billetter tenkte jeg. Lite visste jeg at det skulle bli så spennende, for til min store overraskelse kom det opp en nedtellingsklokke ti minutter før salget åpnet, og det var da jeg kjente nervene kom.
Selv assistenten syns dette var i overkant spennende, og når det var ti sekunder igjen kjente jeg de første svettedråpene tok over ryggen min. Men det var da det kom opp, “Du står nå i kø, og du er nr 305” lyste opp på datamaskinen, og det var da hjertet mitt sank ned i magen på meg.
Det tok bare fem minutter så var det min tur, og i løpet av de fem minuttene var alle billettene på handikap feltet utsolgt! Jeg skjønte allerede i går at det ville bli vanskelig, likevel må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet. Assistenten derimot nektet å gi seg, hun ringte til Brann for å høre om det var mulig å få tak i billetter, men det kunne de ikke svare på der og da.
Så vi får vente og se, men jeg har egentlig slått meg til ro med at det blir en tv kveld. Jeg er bare glad for at jeg får oppleve det, for jeg vet at det ikke er en selvfølge at jeg fremdeles er her. Denne våren kommer til å bli helt fantastisk, for når eliteserien starter skal jeg ta med en liten gutt på Brann stadion. Da skal vi se herrene spille, og det vet jeg kommer til å bli stort for en liten gutt. Så nå er jeg bare takknemlig for at jeg fremdeles lever, og selv etter åtte år har jeg mye å se frem til…
Det var ikke noe kjekt å høre at du ikke fikk billett.Men håper inderlig at du får
oppleve en tur å se guttene.Det er en opplevelse.Jeg ble spurt av min sønn om
jeg ville se kampen på Åsane arena, men takket nei.Hadde jeg vist at du så gjerne ville gå,kunne du fått min billett.
Det beste med å slå seg til ro med slike ting, er overraskelsen de gangene de viser seg å gå vår vei allikevel. – Eller ‘stolpe-inn’, som man sier det på fotballspråket 😉
Det der er så nervepirrende og slitsomt egentlig – med billett-kjøp på netter og det er så populert – og man virkelig ønsker en billett eller tre….. Krysser fingre! klems