Et minne kom opp…

Categories Blogg

I går skjedde det igjen, den evigvarende krangelen om fjernkontrollen til Tv skjermen kom opp igjen. Jeg ville se fotball og gubben ville se en dokumentar, og det var den krangelen som dro meg tilbake i tid. Tilbake til den tiden vi byttet Tv pakke, og at jeg i forbindelse med det måtte få den nye fjernkontrollen koblet opp til datamaskinen min.

Jeg kan nemlig styre Tv’en fra datamaskinen min, jeg har alle de samme knappene på datamaskinen. Jeg kan bytte kanal, justere lyden og slå av og på Tv’en. Men når vi byttet Tv leverandør for noen år siden fikk vi ny fjernkontroll, og det er det dette innlegget handler om, den ene gangen jeg klarte å lure gubben trill rundt…

Noen ganger klarer jeg bare ikke la være, jeg må bare lage litt spenning i hverdagen. For som dere vet lever jeg ikke akkurat et spenningsfylt liv, den eneste spenningen jeg har er gubben. Selvfølgelig handler dette innlegget derfor om gubben, men denne gangen hadde flisa snudd.

For denne gangen var det JEG som hadde overtaket, ja i hvert fall en liten stund.En plan begynte nemlig å forme seg i går formiddag, og som vanlig visste gubben ingenting.Siden jeg hadde glemt at det var i går fjernkontrollen til TV’en skulle installeres på datamaskinen min så måtte jo det utnyttes, en liten hevn ble pønsket ut.

For gudene skal vite at jeg ofte har sittet og irritert meg, gubben sitt eierskap over en fjernkontroll har jeg virkelig fått kjenne på.Men i går skulle han få kjenne på den samme følelsen, aldri har jeg sett mer frem til at han skulle komme hjem fra jobb som i går.Far og sønn kom som vanlig hjem i går ettermiddag, og i det de satte seg ned rundt middagsbordet gjorde jeg meg klar.

Jeg visste nemlig at en gubbe ville dumpe ned i stolen ved siden av meg etter middag , og da måtte min fjernkontroll være klar.TV’en sto på Tv3 når gubben dumpet ned ved siden av meg, og midt i den serien jeg satt og så på ble det som vanlig byttet kanal uten å spørre.Tv2 ble valgt av gubben, nå var det tydeligvis hans tur til å se Tv.Et lite blikk nede på en datamaskin var alt som skulle til , Tv2 ble til Tv3 på et blunk.

Hæææ , så du det kjære?” utbrøt gubben, som et stort spørsmålstegn grep han fjernkontrollen på ny.Tv2 ble igjen valgt, og denne gangen valgte jeg å vente litt før jeg gjorde noe. Jeg hadde nemlig store problemer med å holde meg alvorlig, jeg trengte et minutt for å summe meg. Gubben la seg godt til rette i skinnstolen, et lite sukk ved siden av meg var klarsignalet jeg trengte.

Igjen var det bare et blikk som skulle til, og igjen adlød TV’en min kommando.
Ka i svarte e det som foregår hær, no har TV’en klikka fullstendig!!”
Som vanlig stirret gubben på meg med et hjelpeløst blikk, klødde seg litt i hodet og grep etter fjernkontrollen igjen. Men denne gangen slo gubben av Tv skjermen, en restart var tydeligvis nødvendig.

Gubben utnyttet en svart Tv skjerm til å hente seg noe å drikke, og hva tror du jeg gjorde når han var på kjøkkenet??Jo selvfølgelig slo jeg på TV’en , og like etter kunne harkelyder høres fra kjøkkenet.

Med cola i halsen kom han løpende inn i stua, øynene hans holdt på å poppe ut av skallen når han oppdaget at han tydeligvis hadde hørt riktig.
“Slo den sæ virkelig på av sæ sjøl , har han gammel Erik kommet på besøk no?” Tv2 ble litt nervøst satt på, med fjernkontrollen fortsatt pekende mot TV’en sto han nå på tå og ventet.

Men ingenting skjedde, TV’en fungerte plutselig som normalt.
“Det må ha vært no tull med nettet” utbrøt gubben mens han gikk for å hente cola glasset han hadde glemt på kjøkkenet. Men han hadde ikke kommet langt før TV’en gjorde en ny magisk handling, denne gangen ble lyden skrudd opp på full guffe.

Ka i svarte fa#n??” Som en tornado kom gubben inn igjen i stua. Plutselig bråstoppet han, og med et olmt blikk stirret han på meg. Etter en halv time med tull gikk det et lys opp for gubben, det var verken spøkelser eller internettet som var problemet. “DUUUU!” ropte gubben mens han kom i mot meg, med et rykk rev han datamaskinen i fra meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å holde meg så lenge, men nå kunne jeg endelig slippe alt løst. Mens jeg lo så jeg nesten ikke fikk puste så var gubben rasende, ingen skulle rund lure han uten at det fikk konsekvenser. Men selv om jeg måtte sitte uten en datamaskin resten av kvelden så var denne kjerringa strålende fornøyd, gubben ble rundlurt lenge før 1 april….

Foto: Eivind Senneset for Dagbladet
4 kommentarer

4 thoughts on “Et minne kom opp…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *