Noen ganger vil jeg bare holde senga, gjemme meg under dyna og late som om jeg ikke er til. For nå når min kjære er syk så vil jeg bare gi han fred, han fortjener å hvile når han trenger det som mest. Det siste man trenger når man er syk er stress, men det er ingen vei utenom når man ikke er to om ansvaret lenger.
For meg er det fryktelig vondt å bare sitte her og se på, se på at min mann er sliten og lei. Det river meg i hjertet av å ikke kunne hjelpe, det er på slike dager jeg virkelig føler på min egen utilstrekkelighet.
Uansett hvor mye jeg prøver så strekker jeg aldri helt til, jeg kan aldri gi like mye tilbake lenger.Hadde det ikke vært for de tre eldste barna så hadde korthuset rast sammen for lenge siden, for det finnes ingen back up når gubben ligger nede for telling. Vi har nettopp startet opp med et nytt firma, og ting tar tid. Det tar tid å finne nye assistenter og det tar tid med opplæring, og etter kommunen tapte saken så har vi skjønt at de ikke er særlig bidragsvillige lenger. Ikke at de har vært det før heller, men nå er bremsen virkelig satt på.
I tillegg er det så mye sykdom overalt, så noe mer hjelp enn det vi har nå kan vi ikke regne med. Men slik har det alltid vært, uten pårørende hadde alle blitt nødt til å flytte inn i omsorgsboliger.
Jeg vet hvor heldig jeg er som fortsatt kan bo hjemme, men det er ene og alene takket være familien. For når alt annet svikter så er det de som må tre til, uansett hvor mye man prøver å dekke opp for fravær så kan man aldri sikre seg 100%.Heldigvis får gubben hvile hele formiddagen, og barna trer til på ettermiddagen. Likevel føler jeg meg til bry her jeg sitter, og den følelsen er fryktelig vond å ha. Jeg skulle så gjerne gjort alt selv og mer til, men alt jeg kan gjøre er å se på…
13 kommentarer
❤❤❤
Jeg tenker at hvis alle som trenger mye hjelp skulle flytte ut fra hjemmet sitt ville det koste kommunen enormt med penger. Ville det ikke da være mye billigere for de å gjøre det mulig for alle som ønsker det å bo hjemme? En slags vikar ordning med kvalifiserte ansatte.Ellers har jeg veldig stor forståelse for din følelse av hjelpeløshet. Vi vil så gjerne gjøre det beste for våre nære .
Ja når jeg tenker på hvor mye kommunen tjener på de pårørende så blir jeg nesten uvel, de er grunnen til at BPA ordningen går rundt.
Jeg syns det er leit at du tenker sånn, du gjør så godt du kan og det er jeg helt sikker på at han vet. Hadde du kunnet så hadde du nok gjort alt for din kjære, men han er sikkert bare lykkelig over at du faktisk er der med han❤
DU ER GOD🤗
Tusen takk gode vakre Lene 💖
❤
Jeg skjønner godt at du tenker som du gjør. Vi ønsker alle å hjelpe og bidra,og det må være vondt å absolutt ikke kunne gjøre det. Jeg er litt i samme situasjon, men ikke i den grad som du er. På grunn av utslitt rygg kombinert med alvorlig beinskjørhet er det en del ting jeg ikke kan hjelpe med selv om jeg vil. Ønsker din mann fortsatt god bedring 💜💐
Ja det er fryktelig vanskelig, og fryktelig vondt. Nå prøver jeg å få gubben til legen , men det er lettere sagt enn gjort🙄
<3 <3 <3
Du er god som gull💞
Tusen takk kjære deg 💓
Tenk hadde det vært omvendt. Da ville du vært glad for å hjelpe dem og de er nok også glad de kan hjelpe deg. Sender alle gode tanker til dere <3
Ja uten støtte fra de rundt seg kommer man ikke langt viktig med godt samhold Vivian🥰på den måten er vi rike 🥰 Håper han kommer seg raskt❤sender varme klemmer og tanker😊❤