Nei jeg har ikke glemt dere…

Nå trodde dere kanskje at jeg hadde glemt av den siste gåten, og med all den fjell luften som jeg har fått de siste dagene så kunne det faktisk ha skjedd.
Men idag bestemte jeg meg for at datamaskinen fikk vike litt , for denne siste dagen skulle nytes.

Jeg har vært så mye ute at jeg har fått farge i ansiktet, gubben sin blanke skalle er nå forvandlet til en lysende rød tomat. Det var ikke uten grunn at han havnet på shopping, en lue ble storinvesteringen i dag. Hele reisefølget har enten vært i skibakken eller i skiløypene, og nå er det bare tre små barn som enda holder koken.

Den energien deres skulle jeg likt å ha, ski, sumobryting og påskerebus var ikke nok til å slite de ut. Nå er de på barneklubb mens mor og far ligger rett ut, skal vi klare å holde ut resten av kvelden så måtte vi ta en timeout nå.
Det er så mange aktiviteter for barna her, og hver kveld har blitt avsluttet med et trylleshow som hotellet arrangerer. Så det er ikke mye vi ser til tre små, de løper fra den ene stasjonen til den andre.

Under ligger den siste gåten, og etter å ha skumlest gjennom svarene deres så regner jeg med dere tar denne også. Nå skal vi slappe av litt før den aller siste middagen i fellesskap, det er litt vemodig at turen nå nærmer seg slutten. Jeg håper dere har det bra hvor enn dere befinner dere, nyt denne påskeaftenen så mye som dere kan…

 

Gåte 3

Med en gang Wæhler hadde svart på gåten begynte Braathen med en lengre historie om dommer Fjørtoft. Hvordan han i sine yngre dager hadde irritert på seg fans av både det ene og det andre laget, men hadde blitt mildere med årene.

Alt det visste Wæhler, men det Wæhler ikke visste var det Braathen fortalte om hans forhold til kampfiksingssaken som hadde vært oppe i media de siste årene. Visstnok hadde dommeren vært satt opp i tre av kampene som hadde vært under etterforskning, og var en av de viktigste vitnene for påtalemyndighetene. Akkurat det hadde gått Wæhler hus forbi, og at det var rettsmedisineren som påpekte det var muligens litt flaut. Grunnen var likevel grei, for Braathen hadde funnet spor av et ulovlig stoff i blodet til Fjørtoft. Det samme stoffet man mistenkte var brukt for å fikse kamper. Eller, som Braathen sa, ulovlig og ulovlig – det er bare et veldig kraftig avføringsmiddel. Riktignok ulovlig i Norge for vanlig salg, men brukt av leger ved særlig avanserte tilfeller av forstoppelse. Noe skikkelig dritt, som han sa med et smil.

Uansett, motivet virket som om kunne spores opp. Spesielt siden Braathen for noen dager siden hadde fått et ekstra hint om hvor avføringsmiddelet kunne stamme fra gjennom en anonym e-post.

Eposten hadde emnet “geografi” og inneholdt tre spørsmål som til sammen ble et telefonnummer. Nummeret var ikke lenger i bruk, men Braathen hadde brukt sine kontakter i PST til å finne ut hvor det sammet fra: Albania.

Klarer dere denne?