“Ned kommer du uansett”

At jeg har en kreativ mann er nok en kjent sak for de fleste, men noen ganger tar kreativiteten litt overhånd kan man si. Jeg ble sittende og se ut av vinduet i går kveld, synet av mengden med snø som kom dalende ned i går gjorde meg bekymret. Værmeldingen gjorde det heller ikke noe bedre, der meldte de bare enda mer snø.

Når gubben kom hjem i går ettermiddag skjønte jeg at det var kommet mye snø, Lydene fra gangen sa det meste. Nok en gang måtte han gå opp bakken, bilen måtte settes igjen nede i veien. Jeg skjønte at når gubben ikke kom opp med sin bil så hadde ikke min bil en sjanse i det hele tatt, og det var dårlig nytt for min del.

Gubben så det på meg med en gang, han skjønte hva jeg tenkte på. Det var da han kom med setningen som gjorde meg enda mer bekymret, og igjen kjente jeg hvordan hårene reiste seg på kroppen min. Gubben skjønte nemlig at det var helgens planer jeg satt å tenkte på, bursdagsfeiringen til mine foreldre hadde blitt planlagt for lenge siden. Så når gubben utbrøt “ned skal du” ante jeg fare på ferde, og det ble ikke akkurat bedre når jeg hørte planene hans.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

For i følge gubben var det ingen problem å få meg ned bakken, så det trengte jeg ikke tenke på. Gubben hadde nemlig forutsatt snøværet, så den bursdagen skulle vi nok komme oss i.
“Ja hvordan har du tenkt å få det til” spurte jeg lettere nervøs, “for kjøre meg ned i rullestolen kommer aldri til å gå”. 

Blikket fra gubben sa alt, selvfølgelig skulle han klare å kjøre meg ned! Men der satte jeg foten ned, det kom ikke tale på at jeg skulle rulle ned den bakken når gubben knapt nok klarte å holde seg på beina selv. Det var da gubben konkluderte med at jeg hadde tre valg, og at jeg ikke hadde så mye jeg skulle sagt når det kom til hvilket valg gubben landet på.

Valgene jeg fikk var enkle i følge gubben, men jeg tror ikke gubben hadde sagt det samme om han hadde vært i mine sko. Det første valget var som følger, jeg kunne bli festet bak på hengeren til naboen, så kunne han kjøre meg ned. Men hvordan han skulle få rullestolen og meg opp på kapell hengeren sa han ingenting om, og ikke turte jeg spørre heller.

Valg nummer to var av den litt enklere sorten, men der også var det en ting gubben ikke hadde tatt høyde for. Den nye ake matten til en liten gutt var løsningen til gubben, jeg kunne bare kjøre opp på matten og skli ned med gubben hengende bakpå. Men det gubben ikke hadde tenkt på var vekten til rullestolen, 150 kg kombinert med vekten til meg og gubben betydde at vi kom til å få en fart tilsvarende lynets hastighet ned bakken.

Det siste valget var faktisk det mest betryggende, ja i hvert fall med tanke på de to første valgene. En av naboene har nemlig en traktor, og gubben mente den var perfekt å bruke ned bakken. Først skjønte jeg ikke hva gubben mente, for jeg fikk nå ikke plass inne i en traktor?? Men det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at det var ikke inni traktoren gubben hadde tenkt å plassere meg og rullestolen, nei hans løsning var å feste meg oppi traktorskuffen!

Så nå gjenstår det å se hvilken kreativ løsning gubben går for, men selv om jeg er nervøs så tar gubben livet helt med ro. I følge han var det ingenting å bekymre seg over, for ned kom jeg jo uansett. Så denne uken har jeg hatt nedtelling,  og nå er det bare to dager igjen til det braker løs. Men i bursdag skal jeg, så nå får det bare bære eller briste…

Ps : Hipp hipp hurra for min far som fyller 80 år i dag, jeg er veldig glad i deg 🥳🥳